«Sjekkheftediplomati» er det Oberstløytnant Tormod Heier kaller Norges bidrag til FN-operasjonene; «Vi betaler penger til FN, men sender de militære styrkene til NATO».(Se artikkelen: Nei til FN, ja til Nato)
Et lite blikk på verden i dag viser en meget skjev fordeling av blåhjelmstyrker, hvor landene uten mulighet til å bidra finansielt må stille med tropper og kjempe slagene på bakken. På topp tre over hvem som sender størst personell til FN-operasjoner ligger Bangladesh, Etiopia, Pakistan. Nede på 22. plass finner vi det første europeiske landet (Italia), mens Norge befinner seg helt nede på 69.plass. Norges Fredsråd mener det er urettferdig at soldater fra fattige land har blitt verdens fredsbevarere, mens de ressurssterke landene i stor grad betaler seg ut av den fredsbevarende tilstedeværelsen. De norske militære styrkene prioriterer å være med på NATO-oppdrag og Forsvaret har siden 1990-tallet sendt hele 75 prosent av sine soldater på utenlandsoperasjoner med NATO.
Hvorfor har det blitt slik at Norge prioriterer krigføring for NATO fremfor FN-ledede operasjoner? Norges Fredsråd skrev tidligere denne uken om Norges påfallende krigsvilje i Libya i 2011, hvor norske styrker sto i bresjen for bombeangrepene i regi av NATO. Petter Bjørgo har foretatt studien ‘Fra FN til NATO’ og mener noe av grunnen til dette skiftet er Norges forsøk på å ikke bli glemt av stormaktene. « Til sjuende og sist handler dette om en norsk frykt for å bli stående alene i en konflikt med Russland», sier Bjørgo til Klassekampen.
For 3 år siden skrev Daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, artikkelen ‘Fra folkeforsvar til krigspolitikk’ som i stor grad dreier seg om nettopp denne utviklingen innen Forsvaret.
«Etter 2.verdenskrig var Norges forsvar defensivt innrettet. Vi var aller mest opptatt av å unngå krig og spesielt en ny krig på vår jord». Dette har endret seg siden hamskiftet på slutten av 90-tallet hvor vi gjennom NATO-operasjoner har fokusert mer på angrepsallianser enn forsvar.
(Se artikkelen Fra folkeforsvar til krigspolitikk)
‘Sammen for en bedre verden’ er grunntanken til FN og selv om de Forente Nasjoners arbeid er langt fra perfekt, er det den eneste verdenomspennende organisasjonen som har som fremste mål å bevare internasjonal fred. «Vi vil videreføre Norges ledende rolle for gjennomføring av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv», sa utenriksminister Børge Brende da han lanserte stortingsmeldingen om menneskerettigheter rett før årsskiftet. Hvis dette er prinsipper regjeringen prioriterer er vi spente på å se hva Forsvaret gjør med sine styrker i tiden som kommer. Å fortsette å sende 75 prosent av soldatene på NATO-oppdrag, som i all hovedsak ikke har vært spesielt vellykket blir litt som å vise fingeren til FNs visjon om et fredelig verdenssamfunn.