Å opprettholde felleskap på avstand
De fleste begynner å bli lei av Zoom-møter nå. Zoom-årsmøter, zoom-styremøter, zoom-arbeidsmøter. Folk glemmer å unmute seg når de skal prate, folk glemmer å mute seg når de ikke skal prate. Hvordan har den nye tilværelsen gått for en gruppe mennesker som praktiserer sin tro ved å møtes hver uke for å sitte i stillhet, i felleskap?
I Koronatiden har Kvekersamfunnet møttes over videosamtaler.
– Jeg ville trodd at koronatiden ville bli ødeleggende for fellesskapet. Men så skjedde det motsatte. Kvekersamfunnet har medlemmer over hele landet, mange har aldri anledning til å komme til en stille andakt i Oslo, i Kristiansand eller i Bergen. Men på Zoom ble det plutselig mulig! Man kunne tenkt at det var en umulighet, å ha en stille andakt på skjerm! Men det ble nydelig! Plutselig var det mulig for folk i Alta, i Volda, i Lofoten, ja til og med i Moskva, å delta. Vi så hverandre, alle satt i sine egne stuer, vi var stille sammen, skriver Kristin Eskeland.
Kvekersamfunnet er en gruppe kristne med fokus på å lytte til gud gjennom stille andakt. Til vanlig møtes Kvekerne i Oslo ukentlig for å praktisere stille i fellesskap. For å bli bedre kjent med vårt lokale Kvekersamfunn har vi spurt noen av medlemmene hva Kvekersamfunnet er og betyr for dem.
Hva betyr det å være kveker?
Sunniva Funderud Flaaten forklarer at Kvekersamfunnet er et kristent trossamfunn fra 1600-tallet, med en lang tradisjon for arbeid for fred og rettferdighet.
– For meg betyr det å være kveker å tørre å snakke om Gud, tro og de store spørsmålene om mening og livet, men samtidig å tørre å stå i tvetydigheten som folks forskjellige erfaringer bringer med seg. Ved å åpne opp for og omfavne tvil, kan jeg la tvilen definere meg til å bli kritisk, undrende og lyttende. Det handler også om å være en agent for transformasjon i verden, ved å starte med seg selv og la livet og handlingene mine gjenspeile det jeg tror på. Som kveker har jeg fått en identitet og et trossamfunn hvor jeg kan være meg selv.
Tommy Vad Funderud-Flaaten er aktiv medlem i Kvekersamfunnet, han beskriver det som et fristed for å fokusere på forsoning.
– For meg betydde kveker-merkelappen en befrielse både fra militant ateisme og evangelikalsk fundamentalisme. Nå betyr det å i felleskap søke det gode («Gud», om du vil) i folk, enten det betyr å lytte innover sammen, eller å bruke motsetningene i samfunnet til å jobbe for forsoning. Å være kveker betyr for meg å kombinere åndelig praksis med anti-autoritær fellesskapssform, med mål om å bli mer aktive og fremmedvennlige mennesker.
For fred
Kvekersamfunnet er medlemsorganisasjon i Norges Fredsråd, og opptatt av å fremme fred via dialog, samarbeid og lytting. Gjennom underorganisasjonen Kvekerhjelp er de aktive i internasjonalt arbeid for fred, menneskerettigheter og utvikling. For å bygge fred er de med å støtte lokale grasrotorganisasjoner i blant annet DR Kongo, Burundi, Rwanda og Gaza. Kvekersamfunnet var delaktig i å danne Fredsskattalliansen, og har sluttet seg til kampanjen Palestinske barn i israelske fengsler. I FN har kvekersamfunnet en organisasjon, Quaker United Nations Office, som jobber fredsbygging og forebygging av voldelige konflikter, klimaforandringenes påvirkning på mennesker, menneskerettigheter og flyktninger, nedrustning og mat og bærekraft.
– Et av ordtakene som betyr mest for meg er “La ditt liv tale”. Det er ikke nok å finne veien til det guddommelige, vi må bruke kunnskapen og erfaringene til å handle. Kvekere er opptatt av likeverd og rettferdighet; kjærlighet og respekt for hverandre er viktig enten man er kristen eller muslim, kvinne eller mann, homofil, innvandrer, lys eller mørk. I vår tid er det kampen for rettferdig fred, mot rasisme og diskriminering sammen med kampen for miljø og klima som er de viktigste kampsakene, avslutter Kristin.
Du kan finne mer info om kvekerne i Norge her:
https://www.facebook.com/kvekersamfunnet/