F-16 fly skal fly over hovedstaden, krigskors skal deles ut og NATOs generalsekretær skal tale. En slik militarisering er ganske usmakelig med tanke på at det nettopp var slutten på militarisering og tysk okkupasjon som gjorde at vi feira 8.mai i utgangspunktet.
Istedenfor å markere slutten på okkupasjonen av Norge, markerer vi okkupasjoner norske soldater har deltatt i andre steder. Det synes ekstremt paradoksalt at man skal bruke den gamle frigjøringsdagen vår til å hylle soldater som deltar i tvilsomme militære operasjoner i andre land.
Frigjøringsdagen er blitt kuppa av militæret. Vi har blitt litt likere land vi ikke liker å sammenligne oss med, og markerer 8. mai med parader, demonstrasjon av militært utstyr, kampfly i luften og militære i yrkesantrekk. Feiringen av 8. mai handlet om freden, frigjøringen og friheten, slutten på en væpnet okkupasjon av Norge. I dag er Norge et land i krig som okkuperer andre land. Vi har ikke lenger primært et forsvar for å forsvare oss, militærvesenet har i stor grad blitt et utenrikspolitisk instrument for å styrke våre militære allianser. Det er ikke lenger nyvinningene fra 1945 og drømmen om en ny verden, med fred, frihet, FN og forbud mot militær våpenbruk som står i fokus.
Les Hedda B. Langemyrs tidligere innlegg om temaet her: