Trygger utenlandske baser freden?

Norges Fredsråds representantskap vedtok uttalelsen under det årlige representantskapsmøtet 23.05.2022

 

USA har over 750 baser spredt på 80 land. Nå står Norge for tur. Proposisjon 90 S om «Samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16.april 2021» er kommet til Stortinget. Avtalen vil etablere amerikanske flybaser på Rygge, Sola og Evenes samt marinebasen Ramsund i Troms. Avtalen viser at USA får eksplisitte rettigheter ut fra USAs egne interesser. Dagbladet skrev i lederartikkel 11.oktober 2021 at «Den nye forsvarsavtalen med USA har en kolonial karakter.» 

 

Avtalen har en rekke juridiske, miljømessige, politiske og sikkerhetsmessige utfordrende sider. Mange av disse er blitt trukket fram av organisasjoner og aktører som Amnesty International, Generaladvokaten, Norges Røde Kors og flere fredsorganisasjoner. Det ble levert 171 høringssvar, 46 fra organisasjoner – kun 7 av disse var helt uten kritiske merknader. 

 

«Aksjon mot amerikanske baser» rommer i dag 34 fredsorganisasjoner, politiske organisasjoner, miljøorganisasjoner og religiøse organisasjoner som 23.april /28.april gjennomførte lokale protestaksjoner mot baseavtalen.  Stortinget bør lytte til bekymringene disse organisasjonene kommer med, og  bruke mer tid på utredning av konsekvenser av avtalen. Så langt er det bare MDG, SV og Rødt av stortingspartiene som har tatt standpunkt for å avvise avtalen. Spørsmålet om baseavtalen burde være et samvittighetsspørsmål – og dermed et så alvorlig spørsmål at representanter ble stilt fritt av sine partier. 

 

Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon som er partipolitisk og blokkpolitisk uavhengig. Vi skal arbeide for fred, nedrustning og konfliktløsning uten bruk av vold.

Våre hovedpunkter mot at Stortinget vedtar avtalen om amerikanske baser i Norge denne våren er: 

 

  • Norge har undertegnet internasjonale avtaler mot masseødeleggelsesvåpen som USA ikke har tilsluttet seg. Fordi Norge ikke vil ha ubestridt jurisdiksjon i baseområdene, kan Norge heller ikke kontrollere om slike våpen blir lagret på norsk jord.
  • Fare for at basene vil bli tatt i bruk også til atomvåpen i lys av at Norge ikke har noen vetorett eller kontrollrett, samt at NATOs toppmøte 2021 la vekt på kjernefysisk avskrekking, og dermed utplassering av atomvåpen i land som ikke selv har slike våpen.
  • Norge har ikke vetorett ved uenighet om ulik fortolkning av trusselbildet 
  • Amerikanske baser gjør Norge mer utsatt som bombemål.
  • Norge gir fra seg nasjonal suverenitet over territorium, rettshåndhevelse og våpenlagre. Dette innebærer mulige brudd på Grunnlovens §§1, 3 og 25 som bør utredes nærmere av Lovavdelingen eller Stortingets Utredningsseksjon før avgjørelse fattes.
  • En rekke sivile statlige etater som Avinor, Luftfartstilsynet, Statens vegvesen, Tolldirektoratet har merknader som ikke er blitt besvart før stortingsbehandlingen.
  • Miljømessige konsekvenser for områdene rundt basene er ikke utredet. 
  • Amerikansk jurisdiksjon i basene og på mange områder for personell tilknyttet basene, er både et sivilrettslig og militært juridisk problem. Vi slutter oss til Norges forsvarsforenings merknad i sitt høringsnotat «Det synes som om at Norge går svært langt i å innrømme strafferettslig beskyttelse av amerikanske soldater for å sikre avtaleinngåelse. De deler av avtalen som omhandler dette, bidrar ikke til økt forsvarsevne i seg selv, men kan bidra til en svekkelse av at tilliten til juridiske forhold vil bli håndtert etter allmenne rettsprinsipper i Norge.» Amnesty International har uttrykt bekymring for håndhevelse av menneskerettighetene. 
  • Verden trenger ikke flere militære baser eller militær opprustning, men mer dialog og samarbeid – også når en ser krigens grusomheter i Ukraina. Opprustningskappløpet går på bekostning av virkeliggjøring av FNs 17 bærekraftmål. Stockholm International Peace Research Institute mener at 13% av verdens årlige militære forbruk er nok til å avskaffe all sult og fattigdom. Noe som ville være et mer effektivt tiltak mot krig enn flere våpen og baser.

 

Bildet fra øvelsen Cold Response 2022, fra Forsvaret.