I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Norges Fredslag og Norges Fredsråd mener budsjettet vitner om en forsvarspolitisk satsning som truer med å svekke det norske forsvaret på flere viktige punkter, samt ikke tar høyde for at det eksisterer mer effektive måter å håndtere konflikt på enn bruk av militærmakt. Forslaget om kutt i informasjonsstøtten til ikke-statlige organisasjoner som ble presentert er i tillegg et angrep på det store mangfoldet som preger norsk sivilsamfunn.
– Informasjonsstøtten er et viktig virkemiddel for å skape et bredt folkelig engasjement rundt utviklingspolitiske og fredspolitiske spørsmål, sier daglig leder i Norges Fredslag Fredrik Heldal. Et kutt i denne vil derfor utfordre det sivile samfunnets evne til å bidra til større bevissthet rundt disse spørsmålene i Norge, og å holde regjeringen ansvarlig for sin politikk på området. Det er lite forsvarlig at ressurser tas fra informasjonsstøtten som mange små organisasjoner er avhengige av for å overleve, samtidig som næringslivet får skattelette og bruken av oljepenger er rekordhøy.
Heldal fortsetter: — I tillegg inneholder statsbudsjettet en betydelig økning av utgiftene til Forsvaret, spesielt til kjøp av kampfly og økt militær tilstedeværelse i nord. Bruk av flere hundre milliarder kroner over de neste årene på kampfly som egner seg bedre til offensive angrepsoperasjoner enn forsvarsformål, er ikke en god bruk av ressurser dersom målet er å styrke landets forsvar. Og en sterkere militær tilstedeværelse i nord er ikke en konstruktiv tilnærming for å bedre forholdet til Russland, men kan derimot føre til økt mistenksomhet, spenning og opprustning.
Fremfor militær opprustning mener Norges Fredslag og Norges Fredsråd at regjeringen bør prioritere flyktningekrisen i mye større grad.
– Regjeringen lover en ekstra milliard til nødhjelp, men øker samtidig militærbudsjettet med mer enn fem milliarder, sier daglig leder i Norges Fredsråd Hedda Langemyr. — Økte tilskudd til kampfly hjelper ikke verdens flyktninger, snarere tvert i mot. Milliardene burde heller gått til formål som kan løse noen av de problemene militærmakt har skapt, blant annet flyktningekrisen. Regjeringens 1,9 milliarder til flyktningetiltak i Norge er langt fra tilstrekkelig, og finansieringen må ikke tas fra andre tiltak som bistandsbudsjettet også skal dekke. Vi kan ikke la humanitær innsats gå ut over langsiktig utviklingssamarbeid!