Da Alfred Nobel gikk bort i 1896, ventet en hel verden i spenning på hvem som skulle arve en av verdens største private formuer, en formue som i dag ville tilsvare 1,5 milliarder SEK kroner. Flere av hans nærmeste venner og slektninger ble skuffet da testamentet ble offentliggjort. Formuen skulle investeres i verdipapirer der de opptjente rentene hvert år skulle gis til den som under det förlupne året hafva gjort menskligheten den största nytta. Fredsprisen har siden blitt et viktig symbol for å markere veier til en fredeligere verden. I dag, 1. februar, er siste frist for årets nominasjoner til Nobels fredspris.
I grunnteksten til Alfred Nobels testament heter det at en verdig vinner av fredsprisen skal tildeles til den eller de som i løpet av det siste året har gjort en enestående innsats for mellomfolkelig brorskap, tillegg til å avskaffe eller minske stående armeer, samt bygge og spre fredskongresser. For en stund tilbake ba vi fredsbevegelsen om å komme med sine favorittkandidater til prisen. Her er noen av svarene vi fikk inn.
Sara Kristine Nes fra Støttekomiteen for Vest-Sahara, ønsker at Nobels fredspris skal tildeles personer eller organisasjoner som jobber med denne tematikken. En slik pris vil spille en svært viktig rolle da den vil sette søkelys på okkupasjonen av Vest-Sahara. Western Sahara Resource Watch (WSRW), representert ved Erik Hagen (Norge) og Sarah Eyckmans (Belgia) jobber daglig for å sette fokus på plyndringen av naturressurser i Vest-Sahara. Utnyttelse av naturressurser i et okkupert område er i strid med folkeretten. WSRWs arbeid er dermed viktig, ikke bare for Vest-Sahara, men for alle okkuperte folk. En pris til WSRW ville være et indirekte spark til EU, på grunn av WSRWs høylytte og langvarige kritikk av en folkerettsstridig fiskeriavtale mellom EU og Marokko, hvor Vest-Sahara ikke er utelatt. Sara Krsitine Nes trekker også frem Aminatou Haidar som er verdig vinner. Hun har allerede blitt nominert til Nobels fredspris flere ganger av venstrepolitiker Trine Skei Grande, for hennes bruk av ikkevold i kampen for Saharawienes rettigheter i Vest-Sahara.
Trine Eklund fra Norges Fredslag og Bestemødre for fred, mener Nobels fredspris i år bør være en pris til varslerne, Chelsea Manning, Julian Assange, Edward Snowden og den israelske fredsaktivisten, Mordechai Vanunu. Norges Fredsråd trakk frem Manning og Vanunu som gode kandidater til fjorårets pris. Dokumentene som ble lekket av Manning avslørte grove krigsforbrytelser, tortur og korrupsjon gjennomført av USA. Også Vanunu og hans arbeid for å avdekke utvikling og besittelse av masseødeleggelsesvåpen i Israel, vil være en nobelpris verdig. Som Trine Eklund sier: De fire har alle mistet sin frihet og satt sitt eget liv på spill for å kunne varsle verdens befolkning om overgrep fra politikere, være seg om atomvåpen, krigshandlinger eller overvåking.
En pris til varslerne vil markere viktigheten av at sannheten kommer frem, der sannhet er en forutsetning for alt fredsarbeid. Vi tror likevel ikke det er sannsynlig at en pris vil bli gitt til varslerne, nominasjonen av Manning var kontroversiell og fikk mye oppmerksomhet blant fjorårets nominasjoner. Slike nominasjoner i år vil nok ikke vekke den samme interessen. En pris til varslerne vil også være en tydelig kritikk av USA sin utenrikspolitikk, en kritikk komiteen dessverre neppe tørr å fronte.
Norges Fredslag har tidligere lagt ut en liste over hvem de mener fortjener Nobels fredspris. Her presenteres en mengde interessante kandidater som representerer den tradisjonelle fredsaktivisten som mange mener Nobel hadde i tankene da han skrev sitt testament. Control Arms-kampanjen ble opprettet i 2003 med en rekke vinnere av Nobels fredspris i spissen. Control Arms jobber for en adferdskodeks for våpenhandel, og satt i gang prosessen rundt ’Arms Trade Treaty’ (ATT) som i fjor ble underskrevet av 154 stater.
Code Pink og Medea Benjamin er en annen spennende kandidat. Benjamin representerer en kvinnegruppe basert i San Fransisco som jobber for å sette dronekrig på dagsorden. Gjennom tretti år har Benjamin dokumentert drap på sivile som følger av moderne krigføring. En pris til Benjamin vil i følge Norges Fredslag både vært fremtidsrettet ved å sette de humanitære konsekvensene av dronekrig på dagsorden i tillegg til å gi en flott kvinnegruppe anerkjennelse for viktig arbeid.
En av Norges Fredsråds favoritter til Nobels fredspris er ikkevoldsfilosofen Gene Sharp. Sharp har i mange år jobbet med ikkevoldsmetoder og konflikthåndtering. Han har publisert en rekke bøker og artikler, som gjør han til en viktig bidragsyter for fredelige løsninger i møte med voldelige regimer. Sharps arbeid for fredelige protester har tjent som direkte inspirasjon både for OTPOR på Balkan og i Egypt. Sharps arbeid er også på mange måter en videreføring av Mahatma Gandhis arbeid og en pris til Sharp ville derfor være en symbolsk hedring av Gandhi, som aldri fikk prisen.
En siste kandidat som har vært nominert flere ganger og som en samlet fredsbevegelse kan stille seg bak, er Nansen Dialog og Steinar Bryn. En pris til Nansen Dialog vil markere deres 20-årige innsats for forsoning og dialog på Balkan. Nansen Dialog har utviklet innovative metoder for dialog og kan vise til flere konkrete endringer i områdene de jobber med på Balkan, bygging av skoler og kulturhus som bringer ulike etniske grupper sammen, for å nevne noen.
Til slutt ønsker Norges Fredsråd å trekke frem fredssamtalene som nå pågår på Filippinene. Et land som har vært åsted for en av verdens verste og minst kjente konflikter. 40 år med uroligheter i kampen om land og ressurser har ført til at over 120 000 mennesker har mistet livet og to millioner siner hjem. Det ser nå ut til at en fredsavtale fra 2012 kan føre frem viktige endringer. En Nobels fredspris til partene i forhandlingene vil dermed kunne gi momentum til fredsforhandlingene som igjen kan sikre fred i landet fremover.
Vi takker for alle fine bidrag og gleder oss til å diskutere de ulike nominasjonene etter hvert som de blir offentliggjort!
Tekst: Elise Luhr Dietrichson