Skrevet av Per-Kristian Leonhardsen Nordmo.
I forrige uke slapp Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) sin årlige rapport om global militær pengebruk. Fredsrådet har gått gjennom rapporten og sammenstiller de viktigste punktene i denne artikkelen. Verden opplever stadig flere sikkerhetspolitiske spenningspunkter, og disse reflekteres i rapporten til SIPRI. For åttende året på rad ser man økning i militær opprustning, med rekordhøye tall for 2022. Fjoråret så en økning på 3,7 % i militær pengebruk, sammenlignet med økningen i 2021 på 0,7 % er dette en dramatisk økning, selv for en periode med generell opprustning.
Russlands militære aggresjon i Ukraina er trolig den største geopolitiske hendelsen som fant sted i 2022. Som et resultat av krigen, ser man tydelige regionale trender i militær opprustning som tyder på en tydelig årsakssammenheng. De største økningene i regional militær pengebruk som en prosent av BNP var i Europa med 13% økning fra 2021.Sammenligner man dette med den globale trenden på 3,7 % er det tydelig at Russlands invasjon har hatt en effekt på forsvars og sikkerhetspolitikken i Europa. Dette eksemplifiseres ytterligere av de rekordhøye tallene for østeuropeiske land, som hadde en samlet økning på 30% fra 2021. Tallene for militær pengebruk har ikke vært høyere i denne regionen siden slutten av den kalde krigen.
Spenninger i Øst-Asia har også vært med på å drive den globale opprustningsspiralen. Disse spenningene er del av en kompleks geopolitisk situasjon som foregår i områdene rundt Sør-Kinahavet. Kina har økt sitt militære budsjett for 28. Året på rad, og økningen i 2021 var på 4,2%¹. Som den klart største aktøren i Sørøst-Asia står Kina for 73% av økningen i militær pengebruk det siste året. Likevel er det også andre land som gjør tydelige skift i en retning av større militær opprustning i regionen. Japan er i en prosess med å endre en lengre stående politikk som setter på 1% maksgrense av BNP for forsvarsbudsjettet deres. I år ligger de for tredje året på rad over 1% og planlegger å fortsette økningen opp mot 2% i 2027. Dette skiftet i forsvarsstrategi ses som en respons på Kinas økende militære aktivitet i regionen, og særlig maritim virksomhet i områdene nær Japan.
Mindre økninger i Amerika med en reell vekst på 0,3% fra 2022. Her er det likevel viktig å merke seg den enorme overvekten til USAs militære tilstedeværelse. USAs forsvarsbudsjett står for 91% av all militær pengebruk i både Nord- og Sør-Amerika til sammen. Selv med små økninger i prosentvis forsvarsbudsjett, er det i reell pengebruk snakk om ytterligere flere milliarder dollar til det amerikanske forsvaret i året som kommer. I tillegg er det verdt å merke at USAs tilstedeværelse i maritime områder i sørøst Asia og dermed økende spenninger til Kina driver økningen i andre regioner som Asia.
Afrika og Midtøsten er de få regionene som har en nedgang i forsvarsbudsjettene sine. Afrika så en aggregert nedgang på 5,3% sammenlignet med 2021. Til tross for flere pågående konflikter både intra-territorielt og mellomstatlige spenninger, var det en reell nedgang. Dette skyldes trolig eksogene faktorer som tvinger statene til å omprioritere pengebruken. Større aktører i regionen, som Nigeria og Sør-Afrika opplevde økonomisk nedgangstid, og måtte omfordele ressurser til bruk på infrastruktur. Selv i den pågående territorielle disputten for Vest-Sahara var det en nedgang i forsvarsbudsjettet for Algerie og Marokko. I Midtøsten har det vært varierende faktorer som bidrar til økt forsvarsbudsjett for noen land, mens andre ser reell nedgang. Den største aktøren Saudi-Arabia økte sitt budsjett med 16% og driver i stor grad den samlede regionale økningen på 3,2 %. Andre store aktører som Israel og Tyrkia måtte kutte i sine budsjett grunnet økonomiske problemer og innstrammingstiltak fra regjeringens side.
Det sikkerhetspolitiske landskapet verden står overfor er både komplekst og skremmende. Flere faktorer som krigen i Ukraina og spenninger i Asia er hovedforklaringer på store regionale økninger, men også den generelle globale trenden for militær opprustning. Verden står overfor en opprustningsspiral som for øyeblikket ser ut til å akselerere mot økende militær opprustning i årene som kommer.
¹Enkelte land som Sør-Korea har sett en nedgang i forsvarsbudsjettet i reelle termer, men dette anses å ha sammenheng med økt inflasjon, og ikke en planlagt nedrustningspolitikk fra land.
SIPRI-rapporten for 2022:
Tian, et. al. (2023). Trends in world military expenditure SIPRI report. Available at: https://www.sipri.org/sites/default/files/2023-04/2304_fs_milex_2022.pdf [Accessed 27.04.23]