Fredag 14. oktober gjestet John Pilger, Morten Rostrup og Lars Helle Chateu Neuf for å diskutere massemedienes dekning av kriger og konflikter, samt hvordan man kan øke kvaliteten og få informasjonen ut til folket.
Dessverre ble Rune Ottosen forhindret fra å delta i paneldebatten grunnet sykdom, men med et engasjert panel og gode spørsmål fra ordstyrer og publikum ble det et interessant ordskifte om et særdeles viktig, men dessverre underdiskutert tema.
Sammensetningen i panelet førte til en flersidig debatt. John Pilger som den kritiske og gravende journalisten, Morten Rostrup som mannen fra felten og Lars Helle som sjefsredaktør i en av Norges største tabloidaviser. Den akademiske vinklingen til professor i journalistikk Rune Ottosen uteble uheldigvis denne gangen.
Sikkerhetsutfordringen
Et av hovedspørsmålene for kvelden var hvorfor konflikter og kriser ikke blir mer rapportert om og dekket i større grad i dagens mediebilde. Rostrup hevdet at sikkerheten i konfliktsoner er den største utfordringen som møter dagens journalister. Han påpekte videre hvordan sikkerhetsproblematikken kan ha stor innvirkning på objektiviteten til journalistene.
Helle påpekte som Rostrup, risikoen som journalistene løper når de dekker konfliktområder, både alene og i reisefølge. Redaktøren i Dagbladet mente også at det var for få journalister. Rostrup synes det er vanskelig å vite hvem man kan stole på. Pilger mener videre at det er en økt propaganda fra de ulike sidene i konfliktene, samtidig som det finnes en patriotifisering av mediene, som vil si at man får vite det som kan være av nytte for oss og politikken som blir ført. Derfor spiller opplæringen av journalister en viktig rolle for en uavhengig og mest mulig objektiv dekning.
Tabloidfokus
Rostrup stilte oss alle spørsmålet om hvordan man kan bedre dekningen av konflikter, både når det gjelder spalteplass og objektiv og granskende journalistikk. En av forklaringene for dårlig og mangelfull dekning var tidspress og konkurransepreget. Det er stor kamp om sakene, samtidig som tiden konstant jobber mot en og sakene mister fort nyhetsverdi. Fokuset på gravende journalistikk minskes i dagens konstante medie- og nyhetsflom. Rostrup mener at man må sette krav til journalistene om hva de skal skrive om. Dette kan for eksempel gjøres gjennom bruken av sosiale medier, et sted der man kan fange journalisters interesse. Når så mediene tar opp ulike saker som vil kunne involvere politikere, blir disse i større grad tvunget til å respondere.
Afghanistan og spesielt Libya var naturlig nok gjengående eksempler som ble tatt opp. Pilger påpekte her at utvelgelsen og fokuseringen på dekningen fulgte i flere eksempler det som passer inn med autoritene og gjeldende politikk. For eksempel konstrueringen av verdige og uverdige ofre som rebellene versus styrkene til Gadaffi. Han nevnte også hvordan det var blitt “airbrushed” fra mediebildet hvordan rebellene i Libya har drept mange svarte afrikanere.
Journalisttrening
Mange lurte på hvilke tips Pilger hadde til unge journaliststudenter. Han svarte med at mye av treningen er ovenfra og ned, man blir fortalt hva man skal gjøre, noe som ofte innsnevrer journalistens horisont. Derfor poengterte han viktigheten av å holde seg inspirert og fokusert, samt være modig og smart. Gjerne utfordre og si i mot autoritetene. Som Pilger selv sa, den dagen redaktører og andre kommer til deg og roser deg, vet du at du har gjort noe galt. Eksemplet hans taler for seg selv. Da Wikileaks lakk et 2000 sider langt dokument fra forsvaret i Storbritannia der russiske spioner og terrorister kom på henholdsvis tredje- og andreplass over trusler mot sikkerheten, kom uavhengige og gravende journalister på førsteplass!