Ukraina står midt i sin verste politiske krise siden landet ble uavhengig i 1991, og den seneste konflikten om Krim-halvøya kan få store følger for internasjonal sikkerhet. Paulsen og Flikke mener Putin er redd for demokratiske ringvirkninger, men at deres handlinger først og fremst skader dem selv.
- Åse Gilje Østensen, Martin Paulsen og Geir Flikke
Tekst og foto: Irene Elise Hamborg
CMI inviterte i dag til frokostmøte med to eksperter på området. Salen var full og spørsmålene gode. Hva har egentlig foregått i Ukraina siden november, og hvordan vil dette påvirke landets fremtid? Hvorfor er Krim-halvøya så viktig for Russland? Er Krim-prosessen i tråd med folkeretten?
Kort om hendelseforløpet
21. november brøt protestene ut i Kiev. Folket ønsket at den tidligere presidenten, Viktor Yanukovych,skulle signere assosieringsavtalen med EU, som har vært under konstruksjon siden 2010. Yanukovych ønsket å prioritere et lån fra Russland og Kina, en snarvei, fremfor avtalen med EU som har potensiale til å endre landets økonomiske og politiske situasjon over tid.
Ni dager etter gikk politiet inn og «ryddet»frihetstorget Maidan Nezalezhnosti i Kiev for protestanter. Dette førte til eskaleringer i demonstrasjonene, og den 8. desember ble Leninstatuen revet. Protestene som hadde vært konsentrert i hovedstaden ble nå tatt ut i regionene.
Yanukovych presset gjennom endringer i straffeloven, og fra den 16. januar kunne politiet og sikkerhetsstyrkene arrestere uten tiltalelse, samt utføre vold ovenfor maskerte menn. Endringene ble forkastet av Europarådet, og har vekket store reaksjoner internasjonalt for å ha brutt menneskerettighetene. Nasjonalt ble det en radikal endring i demonstrasjonene, og på trappene til 21. februar regner Paulsen med at så mange som 100 mennesker kan ha mistet livet. Yanukovych flyktet og parlamentet tok over kontrollen.
Så hvordan kan det ha seg at Yanukovych satt der uten å gjøre noe i alle disse månedene? Flikke kommenterer at det ble satt press internt for signering av avtalen med EU allerede den 7. desember, og at Yanukovych truet med oppløsning av parlamentet om han ikke fikk gjennom lovendringene i januar. Handlingene fikk konsekvenser, og den tidligere presidenten mistet støtten i parlamentet og endringene i straffeloven ble reversert kort tid etter.
Legitimt eller brudd på folkeretten?
Paulsen og Flikke mener begge at maktbytte i Kiev er legitimt, men hendelsene på Krim-halvøya ikke kan regnes som noe annet enn et statskupp. Maktvakuumet som ble skapt da 80% av parlamentet på Krim var i oppløsning benyttet de mindre, Russlandvennlige, partiene seg av.
Flikke forteller om 50 maskerte menn som kuppet parlamentet, utnevnte ny statsminister og ba Russland gripe inn militært. Få dager etter var folkeavstemning om løsrivelse fra Ukraina et faktum. Putin har nå skrevet under papirene og sa i sin tale at etter 25 år er Krim tilbake der de hører hjemme. Flikke utdyper at hendelsesforløpet ikke henger sammen. Siden 2010 har Russland ønsket færre federalstater, og nå tar de plutselig til seg to nye. Journalister og internasjonale observatører har blitt nektet inngang, internasjonale lover (bl. a. Helsinki-erklæringen) er brutt, og i Sikkerhetsrådet står Russland helt alene – de har brutt grunnleggende prinsipp til og med Kina stiller seg bak.
Ekspertene undres om Putin gjør dette fordi han føler seg svak i Russland, og er redd demokratiske ringvirkninger hvis russerene hadde sett at det ukrainske folk lykkes med protester mot den sittende regjeringen og presidenten. «Begivenheten på Krim er en lunte som fører til Moskva». Videre trekker de frem den økonomiske situasjonen som understreker at Russland har påført en stillestående økonomi større utfordringer.
Halvøya er koblet til infrastrukturen i Ukraina, og prisene derfra vil antageligvis stige. Ukraina har de siste tiårene brukt mye ressurser på integrering av Krim-tatarene som ha levd i eksil i Usbekistan siden andre verdenskrig. Paulsen legger til at turistnæringen vil også lide kraftig, og at denne sesongen allerede er tapt.
Når spørsmålet om sanksjoner ovenfor Russland kommer på bordet er beskjeden fra de to enkel: Sats på Ukraina! Avtalen med EU kan bygge opp et demokrati med langsiktig stabil økonomi, sier ekspertene. Dette vil integrere Ukraina inn i Europa og være utrygt for Putins Russland.
Ordstyrer: Åse Gilje Østensen(Sjøkrigsskolen).
Ekspertene: Martin Paulsen – førsteamanuensis i russisk ved Universitetet i Bergen og leder for Rafto Stiftelsens priskomite, har både jobbet og studert i Ukraina.
Geir Flikke – førsteamanuensis ved ILOS ved Universitetet i Oslo. Han var tidligere assisterende direktør ved NUPI (2007-2010) og forskar ved samme institutt (1995-2006/ 2010-2012). Flikke har arbeid ved Den Kgl. norske ambassade i Moskva (1993-95/ 2001).
´Helsiki-erklæringen: Ble undertegnet av 35 stater i Europa og Nord-Amerika på en europeisk sikkerhetskonferanse i Helsinki i 1975. Erklæringen inneholder elementer om sikkerhetspolitikk med militære «tillitskapende tiltak» og prinsipper for en normalisering og tilnærmelse mellom de vestlige og østlige land i Europa, bl.a. ikke-innblanding i andre staters indre anliggender og respekt for menneskerettigheter. Kilde: http://snl.no/Helsinki-erklæringen
19.03.2014
irene.elise@norgesfredsrad.no