Etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland består av 5 medlemmer og et sekretariat på åtte personer. Pensjonsfondet har investert i godt over 8000 selskaper i 82 land, og Norges Fredsråd mener det er nødvendig å styrke Etikkrådet slik at de kan følge de fastsatte retningslinjene og ikke la oljefondet investere i selskaper som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.
Resultatene til Etikkrådet for Statens Pensjons Fond Utlandet for 2014 foreligger nå publisert i årsmeldingen. Flere av investeringene oljefondet har gjort de siste årene har vist seg å være etikkverstinger, ved at det har blitt puttet penger i kassen til selskap som har bidratt til blant annet barnearbeid, forurensning, bosettinger på Vestbredden, regnskogødeleggelser og atomvåpenproduksjon.
Etikkrådet skriver i årsmeldingen for 2014 at “En kommende utfordring for Etikkrådet er at økningen av antall selskaper i porteføljen, og særlig i framvoksende markeder, vil kreve mer ressurser for å gjennomføre informasjonsinnhentingen”. I dag forvalter rundt 400 mennesker oljeformuen, men kun 5 personer vurderer om investeringene er i strid med Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine etiske retningslinjer. Etikkrådet kontaktet 39 selskaper i 2014, men hadde kun møter med 18 av disse. Med over 8,000 selskaper i fondets portefølje, hvordan prioriterer Etikkrådet sitt arbeid?
Oljefondet bør selv være kritiske til hvilke selskaper det investeres i, og bør rette seg strengt etter de anbefalingene Etikkrådet gir. Oljefondet har tidligere blitt klaget inn for brudd på menneskerettighetene, og Etikkrådet bør derfor styrkes slik at antall ansatte gjenspeiler den faktiske arbeidsmengden de står overfor, og at lignende hendelser kan avverges i fremtiden.
RETNINGSLINJENE
Retningslinjene fastsatt av Finansdepartementet innebærer blant annet at fondet ikke skal investere i selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Fondet skal heller ikke investere i selskaper som har medvirket til:
1. grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid
2. alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
3. alvorlig miljøskade
4. grov korrupsjon
5. andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer
Det spiller ingen rolle om retningslinjene er basert på humanitære grunnsetninger, hvis arbeidet med å følge opp de forskjellige selskapene ikke gjøres grundig nok sier daglig leder i Fredsrådet, Hedda Langemyr.
HIGE ETTER Å VÆRE BEDRE
Finansminister Siv Jensen la i fjor frem en stortingsmelding om å legge ned Etikkrådet. Regjeringen oppnådde heldigvis ikke en nedleggelse, men det ble vedtatt at Finansdepartementet ikke lenger skulle ta de etiske beslutningene i den løpende forvaltningen av Oljefondet. Finansdepartementet har i perioden fra etableringen av retningslinjene (2004) og fram til årsskiftet 2015 truffet de endelige beslutningene basert på Etikkrådets vurderinger, men fra 1.januar i år er det nå Norges Bank sitt ansvar.
Som svar på dette sier tidligere leder i Etikkrådet, Ola Mestad, blant annet til Dagens Næringsliv at det er veldig positivt at vi har et etikkråd i Norge, men dersom vi underlegges Norges Bank mister vi den særstillingen.
Prinsippene og ideene rundt etikkrådet til Statens Pensjons Fond Utlandet er både velfundert og viktig, men heller enn å bli som alle andre, bør vi styrke den særstillingen Norge har til å vurdere hvorvidt selskaper skal investeres i eller ikke. Hvorfor hige etter å være som ‘alle andre’ når vi har mulighet til å være enda bedre selv?