I lys av gjennombruddet med fredsforhandlingene i Libya fredag ettermiddag, samt militærets kunngjøring om våpenhvile søndag, er målet med FN-forhandlingene i Genève denne uken å danne en samlingsregjering i Libya. Den Europeiske Union har beskrevet fredssamtalene i Genève som den siste anledningen til å få en slutt på krisen i Libya, og FNs utenrikssjef Federica Mogherini har bedt libyerne om å benytte seg av denne sjansen fordi hun er usikker på om andre muligheter for dialog vil være tilstede i fremtiden. Norges Fredsråd er positive til fredssamtalene, men ser samtidig at det er en meget vanskelig oppgave landet har foran seg.
«Det er svært viktig at Libya nå gjør en ekstra innsats for å overvinne indre motsetninger og sette nasjonens og innbyggernes interesser i sentrum» meddelte statssekretær Hans Brattskar da han deltok på ministerkonferansen Support to Libya i fjor. Fra norsk side ble det også uttrykt støtte til FNs arbeid i Libya for å sikre en vellykket overgangsprosess til et demokratisk styresett, men regjeringen har ennå ikke kommentert på fredsprosessen som nå er i gang i Genève.
Mars 2011 avgjorde den norske regjeringen å slutte seg til FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1973, med bruk av «alle tilgjengelige midler for å sikre sivilbefolkningen i Libya». Etter 60 år med norsk identitetsbygging som en fredsnasjon var det overraskende å se Norge, blant andre, i bresjen for luftangrepene i Libya. Mellom 1945 og 2011 slapp Norge kun syv bomber mot såkalte fiendtlige mål. I Libya derimot ble til sammen 567 norske bomber, til en verdi av 135 millioner kroner, sluppet over det afrikanske landet. Det norske militære engasjementet i Libya var i så måte et stort sprang i aktivitet og intensivitet, som burde vekket langt større nasjonal oppmerksomhet. Regjeringen har heller aldri siden kommet med en samlet uttalelse på hvorfor angrepene i Libya var god norsk utenrikspolitikk.
I Luftkrigsskolens skriftserie Vol. 27 skriver nåværende Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide følgende «En av erfaringene man gjorde seg i Libya, var at veien ble til mens man gikk. Når man først knesatte et prinsipp som ingen hadde fullstendig oversikt over innholdet i, er det naturlig at det blir diskusjon». Burde ikke strategien i Libya blitt diskutert før de norske bombeflyene lettet? Hvis Norge hadde vært med på det operasjonelle nivået i Libya, i målutvelgelsen, hadde vi kunnet løfte norske perspektiver inn i disse diskusjonene, sier Oberstløytnant og forsker Dag Henriksen til Forskning.no.
«Jeg er stolt av det vi fikk til i Libya» sa tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide på seminaret Internasjonal Krisehåndtering Under Og Etter Libya i januar 2012. Etter vår mening er det svært lite å være stolt over måten Norge har engasjert seg i Libyakonflikten. Det at Norge tar på seg et så stort bombeoppdrag som andre land ikke vil være med på, men holder tyst når fredsprosessene endelig er i gang oppleves som et tankekors.
Vi mener at dersom Norge er militært engasjert i en konflikt har vi også i etterkant et ansvar for å rydde opp i det kaoset vi har vært med på å lage. Det er derfor urovekkende å se at regjeringen ikke velger å være en tydligere aktør i rekonstrueringen av Libya. Norges Fredsråd mener at det i tillegg er på høy tid å få på plass et granskingsutvalg og foreta en grundig evaluering av hva som skjedde i Libya.
Det har vært mørkt i Libya svært lenge og selv med fredsforhandlingene i Genève er ikke utsiktene spesielt lyse. Fredsrådet følger utviklingen i Libya og Sveits, og håper på en langt mer tydelig fredspolitisk linje fra det norske utenriksdepartementet i Libya i tiden som kommer.