Navn på organisasjon:
Norges Fredslag
Grunnlagt:
1885
Antall medlemmer:
350-400
Leder:
Alexander Harang
Intervju med Alexander Harang. Tekst og foto: Johanne Hoffart.
Hvordan er Norges Fredslag bygd opp?
– Organisasjonen har fire faste ansatte. Vi har et styre som møtes en gang i måneden for å legge strategi og slikt, og også et samarbeidsråd. I tillegg har vi en rekke temagrupper. Disse er stort sett autonome, og jobber med tema som våpenhandel, fredsundervisning, fredsmetodikk, teater, og mye annet. Temaene går i bølgedaler, så vi har stadig noen sovende og noen aktive grupper.
Hvem er organisasjonens viktigste støttespillere, og hvordan er den finansiert?
– Vi har ikke noen formelle koblinger til andre organisasjoner, men vi er del av ulike kampanjer og nettverk. Det kommer litt an på tema, men akkurat nå er det for eksempel relevant for oss å samarbeide med Changemaker. Andre viktige nettverk for oss er European Network Against Arms Trade (ENAAT) og International Peace Bureau (PBI).
– Vi mottar offentlig finansiering fra Norad og UD. Vi er en av de få organisasjonene som har en rammeavtale med Norad. I den forbindelse leverer vi en årlig rapport om militært forbruk og globale trender i verdens våpenflyt. Ellers er vi stort sett finansiert av privatpersoners donasjoner og medlemskontingent.
I hvilken historisk kontekst ble Norges Fredslag dannet?
– Det hele startet på 1880-tallet, i en tid da Norge ikke hadde noen nasjonal fredsbevegelse. Den konkrete politiske situasjonen var den overhengende faren for krig med Sverige, og man så en opprustning og militarisering i Norge.
– Bevegelsen sprang i utgangspunktet ut av Venstres stortingsgruppe, og fikk aktører som Bjørnstjerne Bjørnson i spissen. Han var redaktør av Fredsviljen [medlemsbladet for Norges Fredslag], og ettersom fredssaken fikk økt oppmerksomhet fikk vi en fredsbevegelse i Norge. Også i dag prøver vi å representere den tradisjonelle fredsbevegelsen, løsrevet fra partipolitisk avhengighet.
Hva ønsker Norges Fredslag å oppnå på lang, og på kort sikt?
– På lang sikt ønsker vi at verdens konflikter skal løses uten bruk av vold. På hjemlig basis ønsker vi at Norge skal slutte å profittere på krig. Militær produksjon må konverteres til sivil produksjon, slik at vi som samfunn prioriterer sivile varer verden har bruk for.
– På kort sikt ønsker vi at Norge skal ta avstand fra dronekrigen, at Norsk våpeneksport skal opphøre, særlig med tanke på eksport til diktaturer, og at vi skal få på plass et forbud mot autonome våpensystem [våpensystem som identifiserer mål og ødelegger disse uten menneskelig styring].
Hvem er det Norges Fredslag ønsker å påvirke?
– Vår rolle er å være Norges fremste fredspolitiske endringsaktør. Derfor fokuserer vi på å levere fredspolitisk innhold i den sikkerhetspolitiske debatten. Vi bruker mye av vår tid på politisk kommunikasjon, og vi legger press på Storting, partier, regjering og myndighetene generelt.
– Vi inngår også i en folkeopplysningstradisjon hvor grasrotarbeid og mediehåndtering står sterkt. Det er viktig å nå ut utenfor ”ring 3”, og derfor reiser vi ofte rundt i landet. Dette har ikke nødvendigvis noen umiddelbar politisk effekt, men på sikt blir man sterkere når engasjementet kommer nedenfra.
Hvorfor bør man engasjere seg i Norges Fredslag?
– Alle som støtter opp om vår fredspolitikk bør melde seg inn i Fredslaget. Vi har et tydelig program for fred som jeg tror hundretusenvis av nordmenn kan slutte seg til. Ofte er det oss som representerer folkeopinionen, heller enn partiene, Storting og regjering. Eksempelvis ønsker det store flertallet i Norge å begrense våpeneksporten, og motstanden mot norsk krigføring i Afghanistan og Libya var ekstremt mye sterkere i folket enn i Stortinget. I slike fredspolitiske spørsmål representer vi ofte folkeviljen i større grad enn partiene på Stortinget.
– Vi fokuserer kreftene våre på praktisk fredsarbeid heller enn medlemsrekruttering, men tror at medlemmene vil følge etter når de ser at vi er norgesledende på det vi gjør: å definere de viktigste fredssakene.
Hva er fred for deg?
– Fred kan dyrkes gjennom politikk og kultur. Politikk i form av at storsamfunnet alltid vil prioritere mellom samfunnsområder – man må endre storsamfunnets prioriteringer bort fra frykt, fiendebilder og opprustning, og over til tillitsbygging, samarbeid og avspenning. Kultur i form av rammer som gjør folk i stand til å løse konfliktene sine uten bruk av vold.
– Om et samfunn forbereder seg på krig, så får man krig. Slik ståa er i dag, legger politiske strategier opp til våpenmakt og avskrekking. Dette er det motsatte av å forberede seg på fred. Om det er fred man ønsker, må man legge til rette for at folk møtes med grunnlag i verdier som toleranse og samarbeid.