Nå er det nesten et halvt år til Nobels Fredspris skal deles ut, nærmere bestemt 10.desember 2013. Norges Fredsråd ønsker i tiden fremover å dele noen av nominasjonene som har blitt gjort av stortingsrepresentantene her i Norge. Dette gjør vi med den hensikt å kunne bidra til å vise bredden i nominasjonene, samtidig som det kan åpne opp for debatt om hvilke nominerte leserne tenker er verdige vinnere av prisen.
Andre nominasjon kommer fra stortingsrepresentanter Svein Roald Hansen (Arbeiderpartiet), Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspariet), Svein Harberg (Høyre), Line Henriette Hjemdal (Kristelig Folkeparti) og Dagfinn Høybråten (Kristelig Folkeparti). Sammen nominerer de Magda Gobran Gorgy fra Egypt til Nobels Fredspris.
Undertegnede stortingsrepresentanter har gleden av å nominere Magda Gobran Gorgy (Maggie Gobran) som kandidat til Nobels fredspris for 2013.
Maggie Gobran ble født 21. november 1949 i en velstående familie i Øvre Egypt. Hennes familie tilhører den koptiske kirke, som fører sine tradisjoner tilbake til kirkens aller første århundre. Maggie Gobran utdannet seg innen informatikk og underviste blant annet ved The American University in Cairo i dette faget. Hun er gift med Ibrahim Abousif og har to voksne barn. Hun bor i Heliopolis, som er en forstad nord for Kairo.
I 1987 førte et personlig møte med Egypts fattige til at Maggie Gobran brøt med sitt liv i akademia og med den personlige komfort som hun kunne nyte. Hun bestemte seg da for å vie sitt liv til et hjelpearbeid blant slumbeboerne og søppelplukkerne som lever på Muqattamhøyden i Kairo, og senere i andre fattige strøk av megabyen Kairo og på den egyptiske landsbygda. I alle årene siden har Maggie Gobran, eller Mamma Maggie som de fleste kjenner henne som, ved en sjelden grad av personlig engasjement, hengivelse og gjennomføringskraft skapt en bevegelse og organisasjon som etter all sannsynlighet er Midtøstens største diakonale, fattigdomsrettede prosjekt.
Stephens´s Children er navnet på den organisasjonen som Maggie Gobran har startet. Arbeidet drives over hele Egypt, med store sosiale og diakonale fremstøt både i Kairo, Alexandria, Nildeltaet og i Øvre Egypt. Det er også en avdeling av Stephen’s Children i Darfur/Sudan. Det er for tiden omkring 1 500 mennesker som arbeider fulltid hos Stephen’s Children, de aller fleste ganske unge mennesker med utdannelse som sosialarbeidere, pedagoger, jurister, helsepersonell eller lignende. Omkring 800 av disse arbeider i de 82 barnehagene som Stephen’s Children driver, mens omkring 650 medarbeidere deltar i et omfattende program med hjemmebesøk til nærmere 20 000 familier, i alt 150 000 mennesker.
Stephen’s Children forplikter seg til å følge disse barna helt frem til de blir 18 år. For svært mange av dem representerer Stephen’s Children deres eneste mulighet til å ha håp om å komme seg ut av fattigdommen. Stephen’s Children driver et stort leirarbeid, hvor omkring 15 000 barn gjennom året tas ut av slummen og får en oppredd seng, næringsrik mat og får delta i sport, lek og opplæringsaktiviteter. Organisasjonen har også syv yrkesskoler og deler hvert år ut omkring en million nødhjelpspakker. I slumområdene er det også opprettet klinikker som tar seg av hygiene og medisinsk akutthjelp. Hele arbeidet til Stephen’s Children er innrettet mot barna – og gjennom dem også hele familien. Svært ofte er familiefaren syk eller fraværende. I slumområdene er det i tillegg store utfordringer knyttet til rus og seksuelle overgrep. Medarbeiderne i Stephen’s Children er inspirert av Mamma Maggie til å gå uredd inn i slike omfattende problemer og se det enkelte barn, formidle konkret hjelp og gi håp for fremtiden.
Av flere grunner er det sikkerhetsproblemer knyttet til det arbeidet som Maggie Gobran og Stephen’s Children driver. Organisasjonen er derfor organisert etter en modell hvor aktivitetene er spredt organisert. Det er blitt foretatt en rekke evalueringer av arbeidet, blant annet av Tear Fund, England (oktober 2005) og av Stefanusalliansen (Due Diligence Analysis, mai 2008). Arbeidet har i dag et årsbudsjett på ca 20 millioner norske kroner. Ca 25 prosent av dette samles inn i Egypt, dvs. lokalt.
Kopterne (koptisk betyr egyptisk) utgjør et sted mellom 8 og 10 millioner mennesker, eller omkring 10 % av landets befolkning. Helt siden den arabiske invasjonen midt på 600-tallet har denne befolkningen kjempet for å bevare sitt livsgrunnlag og sin identitet i det egyptiske samfunnet. Tre av fire koptere lever i dag i dyp fattigdom (med mindre enn ti kroner dagen), samtidig som også deres religionsutøvelse kompliseres av det egyptiske storsamfunnet. Det foregår en folkeforflytning av koptere fra de svært fattige landsbyene i Øvre Egypt og til storbyer som Kairo og Alexandria, noe som øker fattigdomspresset og det menneskelige drama i disse byene. Det er denne utfordringen Maggie Gobran har opplevd som et personlig kall og ansvar.
Egypts kristne urbefolkning utgjør den største kristne folkegruppen i Midtøsten. I Egypt er kopterne likevel en undertrykket minoritet og sterkt marginalisert gruppe, som nektes tilgang til mange sentrale samfunnsordninger og institusjoner. Hvordan det nye Egypt behandler sin kristne minoritetsbefolkning vil fortelle mye om i hvilken grad landet makter å bevege seg mot demokrati med like rettigheter for alle. For de mange millioner som tilhører de historiske kirkene i Midtøsten vil dette være et avgjørende tegn på om de kan ha tillit til de demokratiske institusjonene som nå skal utvikles. Maggie Gobran og hennes medarbeidere ønsker å gi styrke og myndighet til enkeltmennesker, og særlig barn og kvinner, for å gi dem tro på egen fremtid og dyktiggjøre dem til å delta i sivilsamfunnet. En internasjonal støtte til henne vil gi håp til mange.
Maggie Gobran besitter helt spesielle menneskelig kvaliteter, både i møte med det enkelte barn, som ildsjel og som organisator av noe som har vist evne til å vokse seg stort og ha bærekraft. Hennes personlige engasjement har to brennpunkter. Det er knyttet til hennes store omsorg for hvert enkelt barn og evnen til å vise kjærlighet til akkurat dette barnet. Denne evnen til kjærlighet og nærhet er hos Maggie Gobran nært knyttet til hennes egen trosholdning, dypt forankret som hun er i den koptiske identiteten, med dens inderlige mystikk.
Hun er et stillfarende menneske som ikke unnlater å gjøre dypt inntrykk på alle hun møter. Det er ikke minst på grunn av denne væremåten at mange har sammenlignet henne med Mor Teresa. Et annet brennpunkt hos Maggie Gobran er hennes ønske om å bidra til å heve og synliggjøre den koptiske befolkning i Egypt. På denne måten gir hun håp til de aller fattigste, viser dem deres verdighet og bidrar til at de kan ha håp om å komme seg ut av fattigdommen. Kombinasjonen av inderlig hengivelse og praktisk tilnærming gjør Mamma Maggie til et forbilde for mange, ikke bare i Egypt og blant den koptiske kristenheten, men hos alle som får anledning til å møte denne bemerkelsesverdige personen.
Ved å tildele Nobels Fredspris i 2013 til den koptiske kvinnen Maggie Gobran vil Nobelkomiteen sette søkelyset på en av de sterkest underkommuniserte under-trykkelser av de elementære menneskerettighetene og religionsfriheten i hele Midtøsten og den arabisktalende verden fra Mauritania i vest til Irak i øst. Verdenssamfunnet og den arabisktalende verden står ved et historisk vendepunkt. Maggie Gobran fremmer med sitt arbeid menneskeverd, fred og forsoning i denne avgjørende tiden for hele regionen.
Med vennlig hilsen
Svein Roald Hansen, Arbeiderpartiet
Ketil Solvik-Olsen, Fremskrittspartiet
Svein Harberg, Høyre
Henriette Hjemdal, Kristelig Folkeparti
Dagfinn Høybråten, Kristelig Folkeparti