Etter uker med mer fokus på intern krangel i Nobel-komiteen enn på fredsprisen selv, er nå endelig medias oppmerksomhet tilbake på et viktigere spor: Hvem vinner Nobels fredspris i 2015? Fredsprisvinneren kunngjøres fredag 9. oktober kl 11. Mens vi venter, lanserer vi her åtte kandidater som vi mener er verdige vinnere av en slik pris.
Article 9 Association
Artikkel 9 i Japans grunnlov er unik i et fredsfremmende perspektiv. Den frasier Japan retten til å føre krig og til å ha militære styrker på land og til havs, med ønske om å bidra til internasjonal fred basert på rettferd og orden. Artikkel 9 har ikke blitt modifisert etter at den ble vedtatt i kjølvannet av andre verdenskrig i 1945. Den nåværende regjeringen har derimot tatt skritt for å legitimere militær handling via en ny tolkning av Artikkel 9, blant annet etter press fra USA. Dette har møtt stor motstand i japansk sivilsamfunn, og Article 9 Association ble stiftet nettopp for å kjempe for å ivareta Japans grunnlovsfestede ansvar for ikkevold, og er i år nominert til fredsprisen for sitt arbeid. En fredspris til organisasjonen vil legge press på Japan for å bevare ikkevoldsparagrafen i en tid hvor den vurderes modifisert, samt hylle det 70 år lange japanske engasjementet for å promotere fredelig konfliktløsning.
Novaya Gazeta
Den russiske avisen Novaya Gazeta og dens grunnlegger og redaktør Dmitry Muratov er også blant favorittene for årets fredspris. Til tross for trusler og alvorlige angrep på både sine journalister og nettsider, har Novaya Gazeta fortsatt sitt arbeid med å utfordre den politiske utviklingen i Russland og omgivelser. I forbindelse med blant annet Russland-Ukraina konflikten, har avisen spilt en viktig rolle i å nyansere mediebildet i Russland. Mediene rapporterer i stor grad ensidig fra et russisk perspektiv, mens Novaya Gazeta også har intervjuet russiske soldater som innrømmet å ha gått inn i Ukraina for Russland. I en tid hvor mange forhold i konflikten mellom Russland og Ukraina forblir underkommunisert, er det viktig at medieaktører setter fokus på det andre ikke våger ta opp. For et håp om fred i regionen, er det viktig å unngå ensidig skremselspropaganda og oppbygging av fiendebilder. En fri presse og aktører som Novaya Gazeta er her essensielle. Til tross for det bidraget uavhengig rapportering betyr for fred og rettferdighet, samt holde myndigheter og andre ansvarlig, har Nobels fredspris så langt aldri blitt tildelt media.
WILPF
WILPF (Women’s International League for Peace and Freedom) er verdens eldste kvinnelige internasjonale fredsorganisasjon, etablert i 1915. Organisasjonens 100-årsjubileum i år markerer deres utrettelige innsats og mobilisering for fred, sosial rettferdighet og bekjempelse av militarisme. Gjennom blant annet nedrustningsprogrammet «Reaching Critical Will» som ble etablert i 1999, har WILPF tilrettelagt for sivilsamfunnets deltakelse i nedrustningsprosessene i FN. Med rapportering, analyse og lobbyvirksomhet har de vært sentrale i å løfte debatten i FN så vel som i sivilsamfunnet forøvrig om det globale militære overforbruket og var en tydelig stemme i forhandlingene om Arms Trade Treaty. Deres viktige arbeid bygger på en forståelse av sikkerhetskonseptet hvor mennesket settes i fokus, og ser økt våpenhandel, krigsprofitering og militære løsninger på krig og konflikt som særskilte hindringer for fred og bærekraftig utvikling.
Kathryn Bolkovac
Kathryn Bolkovac er nominert for sin langvarige innsats for å sette FN-personells overgrep i konfliktsoner på dagsorden. I 1999 tjenestegjorde den amerikanske politibetjenten i FNs fredsbevarende styrker i Bosnia og Herzegovina etter krigen på Balkan. Bolkovac var innleid gjennom det britiske selskapet DynCorp og ble etter kort tid vitne til systematiserte seksuelle overgrep av øst-europeiske jenter ned i 12-årsalderen, samt mennskehandel, der overgriperne blant andre var enkelte av hennes kollegaer i FN. Da Bolkovac rapporterte om overgrepene til sine overordnede, ble hun umiddelbart anklaget for å være mentalt ustabil, og ble videre beskyldt for å ha forfalsket informasjonen. Norges Fredsråd mener Kathryn Bolkovac er en meget verdig vinner av Nobels fredspris på bakgrunn av hennes berømmelige arbeid for å belyse maktmisbruk og overgrep i konfliktsoner, i tillegg til de svært urovekkende konsekvensene privatisering av krigsindustrien kan medføre.
Edward Snowden
Nok en gang er den amerikanske varsleren Edward Snowden nominert til fredsprisen. I begrunnelsen for nominasjonen står det at Snowdens banebrytende avsløringer om ulovlig amerikansk overvåkning, av både egen befolkning og andre lands statsledere, har skapt en ny og verdensomspennende debatt som på sikt vil kunne bidra til en mer stabil og fredfull verdensorden. Ved å ansvarliggjøre amerikanske myndigheter for deres ulovlige handlinger mener Norges Fredsråd at Snowden har bidratt til å bryte med den normen vi så ofte har bevitnet hva gjelder ansvarsfraskrivelse når urett blir begått. Som en konsekvens har han selv betalt en høy personlig pris, blant annet ved å bli tvunget til å forlate sitt eget hjemland for å unngå straffeforfølgelse. Ved å avsløre amerikanske myndigheters omfattende overvåking har han tydeliggjort et krav om økt demokratisering og åpenhet fra myndighetenes side, og han har satt tillit som en avgjørende faktor for fred på den internasjonale dagsorden.
Zainab Bangura
FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikter, Zainab Bangura, er også en av de som har utmerket seg i året som har gått. Som en del av arbeidet for å bekjempe bruk av seksuell vold som et våpen i krig, har hun fokusert på å redusere stigmaet og skammen som knyttes til voldtekt og andre former for seksuell vold. En pris til Bangura vil bidra til å sette kvinners sikkerhet internasjonalt på agendaen, og vil kunne gi et sårt løft til Sikkerhetsrådets Resolusjon 1325. For 15 år siden ble resolusjonen vedtatt for å styrke kvinners rolle i det globale arbeidet for fred og sikkerhet. En fredspris i denne resolusjonens ånd vil kunne gi ny giv til kampen for å fremme kvinners rettigheter og sentrale rolle i internasjonal fredsbygging, samt sikre økt bevissthet rundt seksuell vold i konfliktsituasjoner.
Setsuko Thurlow
70 år etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki eksisterer det fortsatt ikke et internasjonalt forbud mot atomvåpen. I dag er sjansen for at et atomvåpen skal gå av, enten med intensjon eller ved et uhell, større enn under den kalde krigen. Den japanske antiatomvåpenaktivisten Setsuko Thurlow er en av de som blir trukket frem i forbindelse med årets Nobelpris. Thurlow var 13 år gammel da bomben “Little Boy” ble sluppet over hjembyen Hiroshima, 6. august 1945. Sammen med organisasjonen Hibakusha arbeider hun for å opplyse verden om de katastrofale konsekvensene av atomvåpen, og kjemper for at ingen noen gang må oppleve det hun har måttet gå gjennom. En fredspris til dette viktige arbeidet vil hedre ofrene 70 år etter tragedien, og potensielt være det som skal til for å få mer fart på de internasjonale forhandlingene om et forbud.
Richard Falk
I en tid hvor forsvarsbudsjettene fremdeles er skyhøye og internasjonal våpenhandel blomstrer, er militær nedrustning essensielt for å redusere antall voldelige konflikter og kriger i verden. Massiv og uregulert våpenhandel er en av hovedfaktorene til at både mindre og større voldelige konflikter oppstår og vedvarer, spesielt ettersom utviklingsland i økende grad er på mottakersiden i den internasjonale våpenhandelen. Blant årets fredspriskandidater finner vi flere enkeltpersoner og organisasjoner som arbeider for global nedrustning, deriblant amerikanske Richard Falk. Falk er i år nominert for sjuende gang, og har lang fartstid som forkjemper for nedrustning samt et internasjonalt atomvåpenforbud. I en alder av 84 år er han fremdeles aktiv i sitt utrettelige arbeid for en rettslig verdensorden som tar avstand fra bruk av militær makt.
Blant årets nominerte finner vi mange tydelige stemmer og viktige forkjempere for en tryggere og fredeligere verden. Med fokus på områder som nedrustning, ytringsfrihet, avskaffelse av atomvåpen og stans av seksuell vold i krig gjør de nevnte kandidatene en stor innsats innenfor fredspolitiske saksfelt i tråd med Alfred Nobels testamente. Alle står overfor store utfordringer, og et økt fokus som en følge av en fredspris, vil hjelpe dem i deres viktige arbeide i tiden som kommer. Derfor håper vi i Norges Fredsråd at Nobelkomiteen tenker langsiktig og tør å gi prisen til en aktør som allerede har gjort, men også vil gjøre en betydelig forskjell for fred i fremtiden.