Organisasjonens navn:
Nei til nye NATO
Grunnlagt
:
1999
Antall medlemmer:
Ingen formelle medlemmer, kun et arbeidsutvalg.
Navn på leder
:
Ingen formell leder, arbeidsutvalget fatter avgjørelser.
Intervju med Ivar Johansen. Tekst og foto: Johanne Hoffart
Hvordan er organisasjonen bygd opp?
– Nei til nye NATO er et arbeidsutvalg bestående av fem til seks mer eller mindre konstante medlemmer. Vi møtes jevnlig for å bestemme hvilke saker vi ønsker å engasjere oss i, og vi fungerer som premissleverandør gjennom å skrive bøker. Arbeidsutvalget er organisert på frivillig basis.
Hvem er organisasjonens viktigste støttespillere, og hvordan er organisasjonen finansiert?
– Finansiering foregår hovedsakelig gjennom at enkeltindivider donerer penger som støttemedlemmer. Vi mottar tidvis penger fra aktører som for eksempel Fagforbundet. Men vi har ikke så mange utgifter; å skrive kronikker og bøker er mer eller mindre gratis. Vi liker å se på oss selv som støttespillerne til folket – det er vi som vil informere, og vi ønsker ikke støttespillere kun for å opprettholde oss selv.
I hvilken historisk kontekst ble organisasjonen dannet i utgangspunktet?
– Organisasjonen ble dannet som konsekvens av at NATO vedtok sitt strategiske konsept ”Out of Area Strategy” i 1999. Dette innebar at NATO-medlemmer skulle begynne å delta i konflikter utenfor NATO-landene. NATO gikk fra å være et forsvarskonsept til å bli en angrepsaktør. I forbindelse med dette hadde vi et svært opprop og vi skrev en masse kronikker. Disse skapte mye debatt og la press på forsvarsledelsen.
Hvilken type fredsarbeid anser dere som viktigst i dag? På hvilken arena?
– Det viktigste for oss er fortsatt det å spre kunnskap om NATO og Norges involvering i angrepsprosjekter. Opplysningsarbeid er viktig, og det er særlig viktig å informere og mobilisere rundt konkrete beslutninger, som for eksempel når Norge skal kjøpe jagerfly. Fredsbevegelsen må være ”på” og i stand til å stille krav når ting skjer. Det er også viktig å legge fram alternativene; fredsbevegelsen er ikke en ”nei-bevegelse”.
Hva ønsker Nei til nye NATO å oppnå på lang, og på kort sikt?
– Vi ønsker at Norge skal ha et nasjonalt forsvar, og i den grad Norge skal ha allianser skal de være nordiske. Vi ønsker å styrke FN, og vil at Norge kun skal delta på fredsbevarende utenlandsoppdrag under klart mandat fra FN. Land som inngår i allianser må ha samme mål, og vi anser det derfor som kritisk at Norge bryter alliansen med USA. Dette er et mål i seg selv. Akkurat nå har vi ingen konkrete kampanjer på gang, men flere av deltakerne i arbeidsgruppa skriver kontinuerlig, deriblant Gunnar Garbo.
Hvem ønsker dere å påvirke?
– Vi ønsker å påvirke beslutningstakere. Dette kan skje direkte gjennom henvendelser til beslutningstakerne, eller indirekte gjennom folkelig mobilisering. Gode politiske beslutninger avhenger av bred folkelig mobilisering. Det skal godt gjøres at en liten gruppe som oss kan mobilisere massene alene, men i løpet av de siste årene har vi deltatt i aksjoner som andre aktører har tatt initiativ til.
Hvorfor bør man engasjere seg i Nei til nye NATO?
– Vi er ikke en medlemsorganisasjon som sådan – vi er heller en ubyråkratisk gruppe. De som vil engasjere seg i å snu Norge fra å være en krigsnasjon til å bli en fredsnasjon er velkomne, og det er kun lyst og interesse et slikt engasjement avhenger av.
Hva er fred for deg?
– For å si det enkelt er fred fravær av krig. For meg innebærer det at konflikter løses på en ikke-voldelig måte, slik at man kan se en sammenheng mellom mål og midler. Jeg ønsker meg et samfunn hvor det er liten forskjell på fattig og rik, hvor man har fokus på bærekraftig utvikling, og hvor velferdsordningene og demokratiet fungerer godt. Uten disse momentene på plass er freden skjør, slik tilfellet er i diktaturer der det er fravær av krig uten at det nødvendigvis er fredelig. Jeg tror særlig ulikhet gir grunnlag for konflikt og intern krig.