Torsdag til fredag 14.-15. juni deltok sekretariat og medlemmer i Norges Fredsråd på det årlige Nansenseminaret på Nansen Fredssenter i Lillehammer. Under følger en beskrivelse av de to dagene (på engelsk og norsk).
Torsdag 14. juni:
First day of Nansen seminar was dedicated mainly to Responsibility to Protect (R2P) intervention. The audience could hear the voices of various specialists: not only researchers but also military specialist who shared their experience and knowledge. The first lecture given by Cornelius Wiesener researcher at European University Institute from Florence in Italy gave definition and characteristic of R2P policy and legal aspects of intervention according to the international law. His presentation explained clearly three pillars of R2P initiative: a responsibility of a state to protect its population from mass atrocities, a responsibility of the international community to assist the state to fulfill its primary responsibility and finally in the case of the state’s failure to protect its citizens from mass atrocities and failure of peaceful measures, the responsibility of the international community to intervene through coercive measures such as economic sanctions. Military intervention is considered the last resort. On the other hand participants of the seminar had chance to get more information on practical side of military operations. This part wasn’t provided only by Norwegian military service representative but also by British one, so it was possible to get inside different armed forces. Adrian Dennehy, Sergeant Major from British Armed Forces presented military intervention as a Last Resort and was talking about its strengths and weaknesses. Representative of Norwegian Armed Forces Lieutenant Colonel, Hans Jørgen Nordskog in his speech was also focused on R2P operations but from Red Card Holder’s perspective presenting technical and tactical elements from planning stage to evaluation. After each presentation there was time for questions and answers. This day included also important role of civilians in the conflict and the doubt if they are protected or neglected. This part was prepared by last panelist of this day researcher and senior adviser, Cecilie Hellestveit from International Law and Policy Institute. She focused on Libya’s case and final outcomes of intervention in this country.
Reunion – Ten Years After the War
Good fulfillment of the day was film screening Reunion – Ten Years after the War by Jon Haukeland. The film tells the story about a group of Serbian and Albanian students from Kosovo who meet to discuss the situation of their divided country. Ten days later NATO starts the bombing of Kosovo. In 2010 they meet again and for the first time they see the film about themselves. The seminar gave a great opportunity to meet and talk to characters from the movie: Fisnik Halimi and Natasa Nenezic. During the discussion the audience wasn’t afraid to ask about difficult issues for instance personal forgiveness, hopes for the future of Kosovo or success of military intervention which was taken.
Fredag 15. juni:
Dag to av Nansenseminaret 2012 “Krig for fred” inneholdt refleksjoner over Norges erfaringer med internasjonale humanitære intervensjoner. Dagen begynte med et panel bestående av Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd, Janne Haaland Matlary, professor ved Universitetet i Oslo og Helge Lurås, leder ved SISA – Senter for internasjonal og strategisk analyse. Hedda Langemyr innledet debatten med et innlegg som blant annet omhandlet utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk fra den kalde krigen og fram til i dag, med fokus på hvordan folkeforsvaret har blitt erstattet med en offensiv krigspolitikk. Du kan lese Heddas innlegg her (SETT INN LINK). Haaland Matlary fortsatte debatten med en akademisk framstilling av bruk av militærmakt i såkalte humanitære intervensjoner, der hun blant annet hevdet at Norge i liten grad er tilbøyelig til å anvende militærmakt. Helge Lurås motsa seg dette i sin avsluttende kommentar, hvor han bemerket at tendensen vi ser i dag heller er motsatt med sterk vilje blant norske politikere til å delta i krigføring.
Etter første pause skiftet fokus til dialogarbeid på Balkan under programtittelen “Voices from Kosovo”, der Steinar Bryn, leder for Nansen Dialog Nettverket, sammen med Fisnik Halimi og Natasa Nenezic, delte sine forskjellige oppfatninger av konflikten i Kosovo. Halimi og Nenezic er to av hovedpersonene i den kritikerroste filmen “REUNION – Ten Years After the War” regissert av Jon Haukeland.
Eksperiment Afghanistan – dilemmaer, muligheter og begrensninger
Programmet etter lunsj omhandlet diskusjon og tilbakeblikk på Norges deltakelse i Afghanistan. Astri Suhrke, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, innledet med foredraget “Eksperimentet Afghanistan”, med fokus på hvordan det svært ambisiøse internasjonale engasjementet etter Taliban-regimets fall, har vært preget av dype interne motsetninger og strategiske dilemmaer, som igjen har hindret eksperimentet Afghanistan i å bli et vellykket internasjonalt fredsbyggende prosjekt. Videre fortsatte Kai Eide, FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, der han snakket om muligheter og begrensninger i relasjon til FNs mandat i Afghanistan.
Kai Eide pekte særlig på samarbeidet mellom bistandsorganisasjoner og de internasjonale militære aktørene som en utfordring for en vellykket koordinering av oppbygningen av det afghanske samfunnet. For internasjonale NGOer og organisasjonene innenfor FN var det viktig ikke å fremstå i ledtog med det militære i Afghanistan. Etter hans erfaring var det et problem at det internasjonale militærvesenet ønsket et partnerskap mens de humanitære aktørene ville bevare sin integritet som nøytrale parter i konflikten.
Oberstløytnant Rune Wenneberg fra Hærstaben snakket om forsvarets dilemmaer i Afghanistan. Han la særlig vekt på hvordan de norske soldatenes opplevelser på bakken og forståelse av situasjonen i Afghanistan er en annen enn hvordan de norske politikerne ser det hele. Særlig har struktureringen av alle de forskjellige militære og sivile aktørene vært for dårlig til å gjøre hærens oppgaver gjennomførbare på en effektiv måte. Mens situasjonen på bakken har vært preget av kamp om sivilbefolkningens sympati og usikkerhet om hvem som i det hele tatt utgjør fienden, samt på hvilket grunnlag de norske soldatene i det hele tatt befinner seg i Afghanistan, synes politikerne å være mer opptatt av internasjonal stormaktspolitikk. Mens ønsket om å tilhøre «den innerste sirkelen» i NATO har vært en pådrivende og begrunnende faktor for de norske politikerne om Norges engasjement i Afghanistan, har de uklare motivene for norsk tilstedeværelse virket demotiverende for soldatene på bakken. Wenneberg stilte med dette tvil om det i det i hele tatt var verdt å ofre livet i en krig hvis eneste begrunnelse var å kunne heise det norske flagget på utenlandsk territorium. Mens de militæres mål er kortsiktige og preget av valgpolitikk i Norge og USA, har afghanerne en forståelse av endring som noe som bør skje over generasjoner. Til sist pekte Wenneberg på at de i forsvaret hadde vanskelig med å finne en mening med Norges engasjement i Afghanistan ettersom de rett og slett ikke hadde noen klar forståelse på hvorfor de var der.
Afghanernes forventninger
Etter pausen ble alle seminardeltakerne satt i ring. Denne delen ble startet av praktikant i Nansen Fredssenter, Jawid Kohnadi fra Afghanistan, med et foredrag om afghanernes forventninger. Ifølge ham er det i ferd med å oppstå en ny generasjon unge afghanere i byene som ønsker at alle afghanere skal samles om et felles Afghanistan, uavhengig av etniske skillelinjer. Han pekte på at dersom Norge er så fokusert på å hjelpe til med bistand i Afghanistan, hvordan har det seg da at det finnes kun én person med studentvisum i Norge? Dersom man virkelig ønsker å bygge opp det afghanske samfunnet burde man heller satse på å gi unge mennesker muligheten til å studere, blant annet ved å gi flere en sjanse til å studere i Norge. Han pekte på at korrupsjon ofte var en motvirkende faktor for at den afghanske regjeringen skulle bli tatt på alvor og troverdig av afghanerne, og at dette ofte er en barriere for å oppnå virkelig forandring i Afghanistan.
I sirkelen deltok også flere unge afghanere som etter hvert fikk ordet, og som fortalte om sine refleksjoner rundt situasjonen i Afghanistan siden 2001. En ung dame fra Afghansk Ungdomsforening fortalte at afghanerne var lei krig, og at de ønsket å kjempe for endringer i landet gjennom å skrive og lese, «through the pen», og ikke med våpen. Dersom det internasjonale samfunnet ikke engang vet hvorfor de er i Afghanistan, hvorfor drar de ikke så med en gang og overlater Afghanistan til de som bor der og lar dem selv ordne opp?
To journalister pekte på hvor komplisert konflikten i Afghanistan er, og stilte seg spørsmålet om hvorfor det ikke ble gjort mer i forhold til Pakistan som tilsynelatende er de som støtter opp om «terroristene» i Afghanistan.
Krig for fred
Seminaret avsluttes og oppsummeres av Micheline Egge Grung, høyskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer, og Maria Sommardahl, leder for Nansen Fredssenter.