14. april la Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) frem rapporten ”Trends in World Military Expenditur, 2013”. I dag lanserer Norges Fredslag rapporten ”Militært forbruk og global våpenflyt” i anledning markeringen av ”Global Day of Action on Military Spending” (GDAMS) på Kulturhuset i Oslo.
Nedgang i Nord, økning i Sør
I 2013 brukte verden 1 747 milliarder dollar på militær virksomhet. Dette er en nedgang på 1.9 prosent fra 2012. Nedgangen skyldes i hovedsak kutt i nordamerikanske og vesteuropeiske forsvarsbudsjetter, særlig i forbindelse med at flere utenlandske operasjoner avvikles. På den andre siden, samtlige regioner i Sør økte det militære forbruket i 2013 og hele 23 land har doblet sitt forbruk i perioden 2004 til 2013. Ekskluderer man USA fra statistikken ville det vært en global økning på 1, 8 prosent i fjor.
Militærindustrien lever i beste velgående
Tiltros betydelig nedgang i militært forbruk, har internasjonal våpenhandel økt. ”Reduksjon i forsvarsbudsjettene hos enkelte stormakter i vest synes heller ikke å bidra til særlig demilitarisering av disse statene” skriver Alexander Harang i Fredslagets rapport. Militærindustrien lever i beste velgående, og med lavere våpenproduksjon for hjemmemarkedene øker eksporten. Kampflyprogrammet JSF er verdens dyreste anskaffelsesprogram for krigsmateriell og USAs viktigste i forhold til omsetning. Norge, Israel, Sør-Korea og Italia er blant landene som skal motta gigantiske leveranser.
Norsk våpenindustri ser profitt i de områdene hvor militært forbruk øker
Hvem norske myndigheter eksporterer til, har en sterk sammenheng med hvor det er størst økning i forsvarsbudsjettene på grunn av våpenkappløp. Norge eksporterer i dag krigsmateriell til 56 stater, deriblant til Indonesia, India og Algerie. Disse landene oppruster og spiller sentrale roller i våpenkappløp i sin region; Indonesia i Sør-Kinahavet, India med Pakistan og Algerie med Marokko.
Hvilke økonomiske, sosiale og politiske utviklingsgevinster kunne verden nytt godt av om disse summene hadde blitt satt av til mer utviklingsfremmende formål? Hvilken betydning har våpenproduksjon- og eksport på mennesker og miljø? Hvilket ansvar har Norge i en global sammenheng?
Lær mer om dette på GDAMS arrangementet ”Militært overforbruk- et hinder for bærekraftig utvikling” på Kulturhuset i kveld. For mer informasjon se vårt facebook-event.
Kilder: Trends in World Military Expenditur, 2013, SIPRI, Våpenindustrien avgjør salget, Klassekampen papirutgave 29.04.14