Navn på organisasjon:
IOGT Norge
Grunnlagt:
1878
Antall medlemmer:
Rundt 3500 (5000 inkludert støttemedlemmer)
Leder:
Hanne Ringdal
Intervju med Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT. Tekst og foto: Johanne Hoffart.
Hvordan er organisasjonen bygd opp?
– Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon. Vi er inndelt i fem geografiske regioner, som selv består av undergrupper. Tidligere var folk tilknyttet ulike «losjer», men nå kaller vi disse lokallag. Vi har en leder for sentralstyret og organisasjonen, et sentralstyre, samt et landsstyre som møtes to til tre ganger i året. Vi har en leder, en nestleder, og ulike prosjektledere. Alt i alt er vi rundt 50 faste ansatte, og mange prosjekter drives mer eller mindre uavhengig av medlemsorganisasjonen.
Hvem er IOGTs viktigste støttespillere, og hvordan er den finansiert?
– Vår viktigste støttespiller er Helsedirektoratet, da det meste av finansieringen vår kommer derfra. Vi finansieres også av ulike fond og legater, deriblant Extra-stiftelsen, «fattigdomsmidlene», tippemidlene og Gjensidige-stiftelsen. Før i tida eide IOGT hus rundt omkring i landet, og nå finnes det en del penger i organisasjonen som følge av at disse har blitt solgt. Ellers hender det at enkeltpersoner støtter oss økonomisk, samt at våre medlemmer betaler medlemskontingent. Vår søsterorganisasjon i Sverige har laget en modell for det de kaller «millionlotteriet». Vi har prøvd å kopiere denne her i Norge, men det har ikke fungert like godt som i Sverige.
I hvilken historisk kontekst ble organisasjonen dannet?
– IOGT ble dannet i en tid da alkoholspørsmålet begynte å bli prekært – i en tid da menn fikk lønningsposen i hånda og drakk opp mye av pengene. Opprettelsen var en reaksjon på et voldsomt drikkemønster. Engasjementet startet i USA, før det kom til Norge i form av en folkebevegelse. Denne bevegelsen gikk sammen med bevegelser for menneskerettigheter, kvinners stemmerett, arbeiderbevegelsen, og de kristne organisasjonene. Arbeiderbevegelsen var jo lenge avholds, og sammen med den kristne bevegelsen ledet de an kampen. IOGT er både partipolitisk og religiøst uavhengig.
– Grunnleggeren i Norge var Carl Reinhold, som hadde plukket opp «templar»-konseptet i England. I begynnelsen ble organisasjonen drevet som lukkede losjer der folk ble «tatt inn», og den første losjen av dette slaget ble startet i Porsgrunn. Den sosiale kontrollen var streng, og man risikerte å bli ekskludert ved regelbrudd. I tillegg til å fronte avholdenhet ble det lagt mye vekt på frihet, likhet og brorskap. Organisasjonen var sentrert rundt menneskerettigheter og fred fra begynnelsen av.
Hvilken type fredsarbeid anser dere som viktigst i dag, og på hvilken arena?
– Vi ser på rusforebygging som voldsforebygging, og godt rusforebyggende arbeid er derfor fredsbyggende arbeid. Vi ønsker en ansvarlig ruspolitikk som begrenser konsum, og vi arbeider derfor mest med forebyggende prosjekter. Selv om ikke alle blir voldelige i fylla, er det mange som blir nettopp det. Slik er dette et samfunnspolitisk spørsmål. Vi har valgt rusforebygging som vårt mandat da det finnes lite vilje til å jobbe rusforebyggende, selv om dette er noe mange er opptatt av. Ikke alle tør «røre ved» dette spørsmålet.
– «Forut», vår internasjonale gren, arbeider internasjonalt for barns rettigheter, samt med utforming av rus-policy i andre land. De arbeider også med tema som for eksempel mannsrollen og rus. Fattigdomsbekjempelse og miljø henger også sammen med rus – alt henger sammen!
Hva ønsker IOGT å oppnå på lang, og på kort sikt?
– På lang sikt ønsker vi å redusere det generelle alkoholforbruket i Norge, og slik redusere omfanget av ulike typer vold; hjemmevold, utelivsvold og omsorgssvikt. Vi ønsker å skape en aksept for det å velge å ikke drikke – drikkekulturen i Norge i dag er helt absurd. Vi har derimot ingen politisk målsetning om å innføre totalforbud mot alkohol i Norge, selv om jeg personlig tror verden hadde vært et bedre sted om ingen drakk alkohol.
– På kort sikt jobber vi aktivt opp mot valgkampen, for tiden i form av en «postkort-aksjon». Vi oppfordrer folk til å sende postkort til byråden, ordføreren eller helseministeren for å be om en begrenset alkoholpolitikk. Vi jobber også for å innskrenke skjenketidene til klokka 02.00, og for å bevare vinmonopolet.
Hvem ønsker IOGT å påvirke?
– Vi ønsker å påvirke voksne privatpersoner og politikere. Opinionsdannelse er viktig for å få gjennom politiske beslutninger, og derfor trenger vi at flest mulig folk presser på politikerne. Arbeidet vårt fordeler seg jevnt mellom disse to målgruppene – vi er ute på gata, men arrangerer også mer formelle politiske møter. Forebyggingsprosjektene våre er rettet mot voksne, og særlig foreldre. Slik vi jobber ser vi vold i et mikroperspektiv; det er enkeltmenneskene som utgjør samfunnet. Mikro- og makronivået henger tett sammen.
Hvorfor bør man engasjere seg i IOGT?
– Hvis man opplever at rusproblematikk er plagsomt, bør man engasjere seg hos oss. For femti år siden var denne stemmen tydeligere, og også i dag må noen tørre å være motkultur. Noen må gjøre denne jobben, og det er oss. IOGT får til mye på mange områder. Vi er i tett kontakt med rusmisbrukere gjennom «sammen»-sentrene, og har god legitimitet. Dessuten er vi et ungt, voksende miljø, noe som ikke er tilfellet for så mange andre rusforebyggende organisasjoner.
Hva er fred for deg?
– Det er at mennesker kan leve trygge, frie og meningsfulle liv i et samfunn. Det er mye mer enn fravær av vold. Jeg tror trygghet er det viktigste, da det kan eksistere fravær av vold uten at man er trygg på at en voldssituasjon ikke vil oppstå igjen.