Norges Fredslag rapporterer om en nedgang på 3 milliarder dollar i verdens militære forbruk fra 2012 til 2013 i sin rapport «Militært forbruk og global våpenflyt 2014» som ble lansert tirsdag. Men nedgangen vil neppe vare, spår lederen for Fredslaget, Alexander Harang.
Tekst og foto: Johanne Hoffart
Fredsbevegelsen og andre interesserte var tirsdag samlet på Kulturhuset i Oslo i anledning arrangementet «Militært overforbruk – et hinder for bærekraftig utvikling?», en markering knyttet til Global Day Against Military Spending 2014. Denne dagen er del av International Peace Bureau (PBI) sine satsningsområder, og ble markert i Norge for fjerde gang. Samtidig la Norges Fredslag fram sin rapport. Nedgangen i det globale militære forbruket fra 2012 til 2013 er relativt marginal – fra 1 750 til 1 747 milliarder dollar. Harang peker i tillegg på to trender som vil reversere denne nedgangen: en opprustning i Europa som følge av Russlands annektering av Krim, samt en opprustning i Øst- og Sørøst-Asia som følge av konflikt rundt Sørkinahavets grenser.
Vesten krymper, Østen øker
Den lille nedgangen man har sett skyldes i stor grad at verdens største militære aktør USA (som med sine 640 milliarder dollar i militærutgifter utgjør 37% av verdens globale forbruk) har minsket sine militære utgifter med henholdsvis 27% og 55% på det ordinære forsvarsbudsjettet og på budsjettet for utenlandsoperasjoner. Dette henger hovedsakelig sammen med tilbaketrekkingen fra Afghanistan og Irak, forteller Harang. Men nedgangen blir nærmest nullet ut av økte militærutgifter i området rundt Sørkinahavet.
– Kina er i en særstilling. Fra 2012 til 2013 sto de for 18% av den totale veksten (38 milliarder dollar) i staters forsvarsbudsjetter. Vi ser et tydelig våpenkappløp i dette området. Sør-Korea og Japan følger Kinas trend med en økning på 2% hver, og de samme spenningene påvirker også India til å øke sine militære utgifter med 5%, sier Harang.
I tillegg er det en rekke land i Nord-Afrika og Midtøsten som øker sine militære utgifter. Harang peker på at mange av de landene som står for en økning i verdens militære forbruk, også er land som importerer våpen fra Norge. I et intervju med Klassekampen tirsdag (papirutgaven 29.04.2014) uttaler Harang at det selvsagt er enorme næringsinteresser i områder der man ser et våpenkappløp. I løpet av de siste årene har Norge åpnet for våpeneksport til tre land som driver aktiv opprustning: Indonesia, India og Algerie.
Liten vilje til åpenhet på Stortinget
Haakon Gjerløw, leder av Changemakers polititske utvalg for fred, stiller seg sterkt kritisk til denne våpeneksportpolitikken.
– Det eksisterer etiske retningslinjer som Norge er ment å følge med tanke på hvilke land vi eksporterer til. Likevel eksporterer Norge våpen til menneskerettighetsverstinger som De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Norge har tjent tre milliarder kroner på salg av våpen til disse to landene, sier en frustrert Gjerløw.
Han ønsker mer åpenhet og kontroll over våpeneksporten, og vil at rapportering og debatt om hvem Norge selger våpen til skal foregå i forkant av avtaleinngåelser, og ikke i etterkant slik det praktiseres i dag.
Stortingspolitiker Rasmus Hansson (MDG) forteller at han utfordret utenriksministeren på Norges våpeneksportspolitikk under en debatt om norsk våpeneksport for halvannen måned siden. Han krevde framleggelse av en liste over land man mener bryter menneskerettighetene, samt en liste over hvilke land Norge eksporterer våpen til. Dette fantes det ifølge Hansson ingen vilje til å legge fram.
– Det er egentlig veldig enkelt. Vi ville vite hvordan det regelverket vi har på plass, følges opp. Men det var det liten vilje til å gjøre rede for, forteller Hansson.
Kritikk virker
Harang tror at den manglende viljen til å diskutere norsk våpeneksport henger sammen med at det å profittere på krig for mange framstår som legitimt, blant annet fordi næringslivet integreres i militære strukturer.
– Derfor er det ekstra viktig å holde seg kritisk. Vi må stille spørsmål hele tiden – hvorfor skal for eksempel droner til militært bruk subsidieres? Spør Harang.
Hansson frir tilsvarende til opinionens kritiske røst, og tror vedvarende press er det som skal til for at politikken sakte men sikkert føres i en annen retning.
– Det er helt åpenbart at det som faktisk skjer på Stortinget påvirkes av organisasjonene. Vær så snill, fortsett å holde trykket oppe: dokumenter kompliserte forhold som tåkelegges av industrien selv. Trekk fram konsekvensene. Dette trykket er helt avgjørende – og det virker.
30.04.2014
johanne@norgesfredsrad.no