Bilde: Dean Calma/ IAEA
Over ett år har gått siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, ett av Europas største og mest folkerike land. Verden har igjen blitt vitne til en konvensjonell storkrig på europeisk jord.
Ukraina har lenge vært avhengig av kjernekraft, som har stått for rundt 50 % av energien i landet. Ukraina, da innlemmet i Sovjetunionen, var også hjem til historiens verste kjernekraftulykke i Tsjernobyl.
For drifting av kjernekraftverkene i dag var Ukraina før krigen avhengig av komponenter fra Russland og Belarus. En direkte konsekvens av invasjonen er at Ukraina har koblet seg av det russiske kraftnettet – og på det europeiske. I skuddlinjen til den blodigste krigen på europeisk jord siden 2. verdenskrig står 15 kjernekraftverk.
Sentralt i sikkerheten rundt kjernekraftanleggene i Ukraina i dag er Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA). IAEA er en uavhengig internasjonal organisasjon som ble stiftet i 1957 etter vedtak i FN, og som jobber for fredelig bruk av kjernekraft og ikke-spredning av atomvåpen. I 2005 vant IAEA Nobels fredspris sammen med daværende direktør Mohammed ElBaradei, “for deres arbeid med å forhindre at kjernekraft blir brukt til militære formål, og for arbeid med å sikre at kjernekraft til fredelig bruk utføres på tryggest mulig måte”.
Hvordan står IAEA i samfunnsansvaret som er, så langt det lar seg gjøre, å stå for sikkerheten ved Europas største kjernekraftverk midt i en storkrig? Hvordan jobbes det for å bygge gjensidig tillit mellom okkupanten Russland, som har tatt kontroll over Zaporizjzja-kraftverket (ZNPP), og Ukraina? Hvordan bygger IAEA ned risikoen for en katastrofe? Hvordan er det å være såkalt “last line of defence”?
Vår daglig leder, Oda Andersen Nyborg, tok en prat med direktør for IAEA, Rafael Grossi.
Hør her på podkast, men vi anbefaler videoen om mulig: