På Norges Fredsråds kontorer sitter en gjeng praktikanter som dedikerer arbeidsdagene sine utelukkende til fredsarbeid. Hvordan arter hverdagen seg for en fredsrådspraktikant, og kan man finne lønn for strevet i en ulønnet stilling?
Tekst og foto: Johanne Hoffart
Kjersti Metliaas og Ingvild Tanke Nygård gikk inn i praktikantstillinger på Fredshuset i Oslo i høst. Kjersti jobber for Norges Fredsråd, og Ingvild jobber delt mellom Nansen Dialogsenter og Norges Fredsråd. Siden tiltredelsen har mang en time gått med foran Mac’ene, på møterommet, på konferanser, ute blant folk, og ute på reise. Finnes noe slikt som ”en vanlig dag på jobben” for praktikantene?
– En vanlig dag starter med at vi oppdaterer oss på nyhetsbildet, etterfulgt av diskusjoner om det er saker vi bør ta tak i eller uttale oss om. Arbeidsdagen er uløselig knyttet til hva som foregår i verden, og den forandrer seg deretter, forteller Kjersti.
Praktikantene får oppgaver servert løpende av Hedda Langemyr, og de jobber mye i forkant av arrangementer og konferanser. Hva følger av å være akkurat Heddas lakeier?
– Hedda er en offentlig person som er vant til å kaste seg ut i ting. På samme måte ble vi kastet ut i det fra dag én, da Hedda gir både mye ansvar og frihet. Det er inspirerende og lærerikt å ha henne som sjef, synes Kjersti.
Kjersti har studert Statsvitenskap ved Universitetet i Aarhus, og jobber med en mastergrad. Ingvild har straks fullført en mastergrad i Sosialantropologi, og har skrevet om Nansen Dialogs arbeid med og utvikling av interetniske skoler i Makedonia. De ser begge på praksisen som en god mulighet til å sette tillærte teorier ut i livet. Harmonerer de praktiske erfaringene fra fredsbevegelsen med bildet de hadde av den på forhånd?
– Jeg ble overrasket over den faglige tyngden. Aktørene i fredsbevegelsen jobber ikke bare ”for en god sak” – det ligger bredde og tyngde bak enhver prosess, avgjørelse og uttalelse, sier Ingvild.
Kjersti har fått øynene opp for bredden som finnes både i selve fredsbegrepet og i fredsbevegelsen. Hun synes det var spesielt interessant å oppdage det klare skillet mellom en humanitær og en fredspolitisk tilnærming.
Det kan virke som praktikantene har blitt rikere på erfaringer, kunnskap og forståelse. Men har praktikantoppholdet gjort at de ønsker å holde seg i fredspolitikkens tjeneste i framtida?
– Praktikantoppholdet har gitt tilgang til en arena som man ikke nødvendigvis kan delta på som frittstående individ, og det har lært meg mye. Framover ønsker jeg å jobbe mer ”i felt” – som sosialantropolog har jeg en fascinasjon for dynamikken mellom mennesker i konflikt. Jeg er opptatt av å finne de mekanismene som leder til fredelig samhandling, sier Ingvild.
Selv om Kjersti helt klart brenner for kjernen i fredsarbeidet, er hun noe ambivalent når det kommer til rammebetingelsene for fredsforkjemperes arbeidshverdag.
– Det er mye usikkerhet. Selv om vi gjør et flott og idealistisk arbeid, må vi bruke mye av tida vår på å kjempe for, nærmest rettferdiggjøre, vår eksistens for politikerne og de som finansierer oss. Selv om det er forståelig at det må være slik, gjør det arbeidsutsiktene litt vanskeligere, sier Kjersti.
05.12.2013
johanne@norgesfredsrad.no