Temaene Norges Fredsråd ønsker å ta opp i høringen gjelder tilskudd til organisasjoner som jobber med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, samt midler til øvrig fredsarbeid.
Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon for 17 ulike fredsorganisasjoner, som alle jobber med ulike former for fredsarbeid, enten det er kunnskapsbasert opplysningsarbeid, dialogarbeid, jobbe for å beskytte fred- og menneskerettighetsforkjempere, holdningsskapende arbeid eller lignende.
Vi ønsker å komme med innspill på kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger, Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv, og kapittel 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning. Samt gi innspill til muligheter for opplysningsarbeid i Norge rundt flere sentrale utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål.
Verdenssamfunnet står ovenfor nok en krise. Nok en gang har en langvarig konflikt eskalert til krigshandlinger og vi er vitne til enda en humanitær krise. Vi har et naboland som fortsatt holder fast på en brutal, folkerettsstridig angrepskrig mot Ukraina, og vi er nå vitne til at en stor militærmakt med mange militære støttespillere i ryggen driver krigføring mot en sivil befolkning, bomber sykehus og har kuttet strøm og vann til sivile i over en uke. Verden står overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer og tverrpolitiske omveltninger. Det verden trenger nå er en sterk politisk vilje og handling for å støtte opp om diplomatiske og ikke-voldelige konfliktløsningsmetoder.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Likevel, foreslår regjeringen nok en gang store kutt i bevilgningene til arbeidet med kjernefysisk nedrustning. I en tid hvor faren ved bruk av atomvåpen nå har økt betraktelig, er det veldig ulogisk at staten foreslår å halvere støtten til arbeidet med kjernefysisk nedrusting. Tilskuddsordningen som muliggjør at sivilsamfunnet kan arbeide med dette sentrale sikkerhetspolitiske spørsmålet skal nå kuttes fra knappe 10 millioner til kun 5 millioner. Dette kuttet er ikke bare ulogisk og absurd, men er en fare for sivilsamfunnet og vårt demokrati.
Stadig underfinansiering av sivilsamfunnet har direkte konsekvenser for frivilligheten og på den kritiske opplyste samfunnsdebatten. Statlig tilskuddsordninger for opplysningsarbeid rundt fredspolitiske spørsmål utover atomvåpen og kjernefysisk nedrustning har ikke eksistert på flere år. Det har resultert i fravær av viktig informasjon fra sivilsamfunnet i Norge på sentrale samfunnsområder, som er en forutsetning for et sunt demokrati.
Gode rammevilkår for sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar til å styrke og sikre folkelig engasjement, som igjen bidrar til å drive frem nødvendige endringer.
Innspill til statsbudsjettet for 2024
Det bør gis støtte til følgende formål:
- Den øremerkede organisasjonsstøtten til de norske nedrustningsorganisasjonene må videreføres på samme nivå som i 2023. Dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet for sivilsamfunnet i en viktig tid for vårt arbeid. ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpens høringsinnspill kommenterer nærmere på dette i deres høringsinnspill.
- Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet bør opprettholdes på minst samme nivå som i 2023 (10 millioner), og det bør lyses ut midler med åpning for både norske og internasjonale søknader.
- I tillegg bør regjeringen legge til rette for å gjeninnføre en tilskuddsordning på minst 5 millioner som viderefører eller i større grad tilsvarer den tidligere støtteordningen “Opplysningsarbeid for fred”, altså andre tiltak for å støtte fredspolitisk arbeid utover tematikken kjernefysisk nedrustning. Den bør ligge utenfor kapittel 118, og utenfor bistandsbudsjettet.
En slik tilskuddsordning muliggjør kraftig styrking av blant annet arbeid med:
- Koordinering og opplysningsarbeid om internasjonale reguleringer av autonome våpensystemer. I spørsmål knyttet til internasjonal nedrustningskontroll har Norge historisk vært en pådriver. Sivilsamfunnet bør styrkes slik at det arbeides over flere spor nasjonalt og internasjonalt.
- Koordinering og opplysningsarbeid om konsekvensene av konvensjonell opprustning og økt militarisering av Europa.
- Koordinering og opplysningsarbeid om sammenhengen mellom krig og konflikt som en konsekvens av klimakrisen. Dette vil blant annet understøtte António Guterres’ budskap om at økt spenning i verden undergraver FNs arbeid på mange kritiske politikkområder.
- Folkedialogmøter med utgangspunkt i dokumenterte metoder for konfliktløsning og dialog, i lys av et økende polarisert ordskifte.
- Tiltak for å styrke koordineringen av fredsorganisasjonene som bidrar til å sikre effektivt, kunnskapsdrevet og målrettet arbeid, på tvers av organisasjoner.
Bakgrunn for innspill
Norge har et sivilsamfunn med en unik mulighet til å løfte sentrale utfordringer ved konsekvensene av utviklingen i verden. Vi har en politisk historie som et solidarisk land med et tydelig fredspolitisk budskap, en sentral del av vår internasjonale politiske identitet. Regjeringen bør tvert imot styrke sivilsamfunnet, og gi oss muligheten til å jobbe over lengre tid med flere tematikker i en kritisk tid.
Historien har vist oss hvor viktig folkelig engasjement rundt politiske saker er. Med Norges internasjonale politiske profil og unike rolle når det kommer til fredspolitiske spørsmål, mener vi at et sterkt norsk sivilsamfunn bidrar til å styrke Norges rolle som en fredsnasjon nasjonalt og internasjonalt. Likeså, gjennom en kunnskapsbasert kritisk samfunnsdebatt bidrar sivilsamfunnet til å styrke norsk politikk.
Mvh
Norges Fredsråd
Fotokilde: Wikimedia Commons: Radosław Drożdżewski (Zwiadowca21)