Oslo, 11. mai 2017
Norges Fredsråd, paraplyorganisasjon for 19 fredsorganisasjoner, takker Stortingets utenriks- og forsvarskomité for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 36 (2016-2017), Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, lagt frem i statsråd 21. april 2017.
Dilemmaer, sikkerhetisering og militære virkemidler
Veivalgmeldingen tegner et veikart for norsk utenriks- og forsvarspolitikk i årene som kommer. Norges Fredsråd ser det som positivt at meldingen viser en dreining vekk fra et ensidig fokus på USA som vår nærmeste allierte, og mot et sterkere sikkerhetspolitisk samarbeid både i Norden og med andre europeiske land. Dette bør gjøre oss mindre sårbare og mindre avhengige av USA, samt styrker tilliten og samarbeidet i Europa med aktører som vi i utgangspunktet har mye til felles med. Arbeidet for Norges formannskap i OSSE fra 2020 bør også føre til at det sivile arbeidet for sikkerhet og samarbeid vektlegges mer i tiden som kommer.
Samtidig er manglene ved meldingen åpenbare: Til tross for at meldingen understreker ”Norges egeninteresser” i stor grad, er det uklart hva som legges i norske interesser og ikke, hva som skal veie tyngst for Norge stilt overfor vanskelige valg, og hvilke dilemmaer Norge har stått og står overfor i utenrikspolitikken. Et konkret eksempel er folkeretten. Vi etterlyser en tydeliggjøring fra Regjeringen utover at Norge skal arbeide for ”opprettholdelse og utvikling av folkeretten”. Holder Norge fast ved folkeretten uavhengig av situasjonen eller er Norge åpen for bruk av militær makt på humanitært grunnlag uten vedtak i FNs sikkerhetsråd? Meldingen hadde vært tjent med en vurdering og tydeliggjøring av slike dilemmaer.
I tråd med det som lenge har vært Regjeringens politikk, ser vi også i veivalgmeldingen en ytterligere sikkerhetisering av norsk utenrikspolitikk. Med det mener vi at det pågår en overreaksjon mot opplevde trusler og at konsekvensene av dette kan gjøre Norge mindre trygt. Meldingen viser en mangelfull forståelse av alternativer til militære virkemidler, og et ønske om å dreie Norge fra en fredsnasjon til en velvillig militær aktør, en rolle vi har langt mindre kjennskap til og kunnskap om. Norge har tiår med tradisjoner for fredsarbeid, et felt vi har spesialkompetanse på, i motsetning til eksempelvis militær luftmakt. Meldingen peker på Norges tradisjonelle rolle som forebygger og at fredelige løsninger skal vinne frem, men den er langt mer opptatt av og vier større plass til de militære forpliktelsene Norge har i NATO-sammenheng. Som småstat er det i Norges interesse aktivt å lete etter alternative løsninger til økt bruk av militærmakt, også når det ikke angår oss direkte. Sterkere prioritering av militære virkemidler kan være med på å bidra til økt militarisering, opprustning, eskalering av konfliktnivå, og vanskeliggjøre politisk dialog og samarbeid.
Behov for veivalg som tjener freden
Veivalgmeldingen burde i større grad vektlegge genuine fredsfremmende tiltak. Norges Fredsråd vil særlig trekke frem følgende punkter:
- Avspenning i nordområdene: Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Dette er en region som står overfor en rekke store utfordringer i tiden som kommer, både i forvaltning av naturressurser i lys av klimaendringer, og blant annet i spørsmål vedrørende havrett og urbefolkning. Det er helt nødvendig med politisk dialog og godt samarbeid mellom statene for å løse disse utfordringene. Regjeringen bør aktivt jobbe mot militarisering og lavintensitetskonflikter i nord, og for at prioriteringer på andre utenrikspolitiske områder ikke har en negativ ”spill-over” effekt på samarbeidet i nordområdene.
- Alternativer til militærmakt: I møte med utfordringer knyttet til væpnet konflikt internasjonalt fastholder Regjeringen et ensidig fokus på militære virkemidler for å reagere på en væpnet konflikt. Slik opprettholdes en kunstig dikotomi mellom at det eneste alternativet til ikke å gjøre noe er militær maktbruk. Fredsrådet etterlyser en mer konstruktiv debatt om mellomliggende posisjoner, og alternative virkemidler i møte med eksempelvis terrorisme og autoritære regimer. Regjeringen sier de vil tilføre mer ressurser til fred- og forsoningsdiplomatiet, men vi kan ikke se at dette gjenspeiles i budsjettet.
- Norge som en militær aktør og handlingsrom: Parallelt med fraværet av fokus på alternativer til militærmakt, indikerer prioriteringene at fremtidens Norge gradvis går mer i favør en velvillig militær aktør. Store strategiske militære innkjøp går mer og mer på bekostning av freds- og forsoningsarbeid. Deltakelse i militære operasjoner må bygge på gode kunnskaper og analyser av hva som er situasjonen i området man deltar i, erfaringer fra tidligere oppdrag viser at dette ikke nødvendigvis foreligger. Fredsrådet vil minne om lærdommene fra Afghanistan, der rapporten til Godalutvalget understreker Norges handlingsrom innenfor alliansen. Norge kan spille en mer selvstendig rolle overfor NATO og USA uten at det svekker forholdet til våre allierte. Selv om vi går inn som allierte i internasjonale militære operasjoner, har vi valgmuligheter underveis, samt at vi i prinsippet alltid vil kunne velge ikke å delta. Vi ber Regjeringen ta innover seg disse erfaringene og i større grad inkludere politiske løsninger til grunn for internasjonalt engasjement, fremfor et overskyggende fokus på alliansepolitiske hensyn.
Norges Fredsråd anmoder komiteen om å be Regjeringen om:
Nedtone sikkerhetiseringen av norsk utenrikspolitikk, og sikre godt samarbeid i nord
Styrke satsingen på fredsfremmende tiltak og politiske alternativer, inkludert økning av økonomiske ressurser til fred- og forsoningsarbeid
I større grad inkludere politiske løsninger til grunn for internasjonalt engasjement og vurdere Norges handlingsrom i alliansesammenheng