I slutten av forrige måned skrev The Guardian artikkelen om Anders Kompass, en av FNs senior hjelpearbeidere, som ble suspendert for å ha avslørt en intern rapport om franske fredsbevarende soldaters seksuelle misbruk av barn av i Den sentralafrikanske republikk. Varslere blir ofte sett på som illojale og upålitelige av arbeidsgiver, mens de egentlig setter lys på meget viktige forhold. Neste uke arrangeres varsleruka i Oslo, og to av verdens mest kjente varslere kommer til Fredhuset for å snakke om sine erfaringer.
Varsling, også kjent som «whistleblowing», handler om å si fra om kritikkverdige forhold internt i en organisasjon. Varslere kan sette lys på blant annet menneskerettsbrudd, misforhold i bedrifter, forurensning og miljøskader, brudd på sivile rettigheter og krigsovergrep.
Da svenske Anders Kompass, tidligere direktør for feltoperasjoner for FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i Genève, sa ifra om forholdene i Den sentralafrikanske republikk møtte han lukkede øyne og erfarte FNs manglende evne til å iverksette tiltak for å stoppe misbruket. Ifølge The Guardian (1) sier ikke-navngitte kilder at Kompass ga rapporten, som inneholder detaljerte beskrivelser av voldtekt og overgrep mot «sultende og hjemløse unge gutter» til franske påtalemyndigheter, fordi FN-systemet ikke tok tak i problemene selv. Kompass ble umiddelbart suspendert fra stillingen sin, og behandlingen av ham har vekket diplomatisk trefning.
“Whistleblowers” til Oslo
Neste uke kommer varslerne Kathryn Bolkovac og Maria Bamieh til Fredshuset Oslo i forbindelse med arrangementet «Being a Whistleblower». Bolkovac var en politietterforsker med FNs fredsbevarende styrker på Balkan, da hun rapporterte om korrupsjon og menneskehandel med prostituerte, der FN-personell var involvert. Hun mistet jobben på grunn av sitt forsøk på å avdekke sexhandelen i Bosnia, og ble kjent da hun saksøkte sine arbeidsgivere for usaklig oppsigelse. Filmen “The Whistleblower” bygger på Balkovacs historie.
Maria Bamieh er den britiske advokaten som i 2014 blåste i fløyta om korrupsjon i EUs egen anti-korrupsjonsorganisasjonen EULEX (The European Union Rule of Law Mission in Kosovo). Bamieh satt som aktor i EULEX da hun la frem sine mistanker om at kommisjonen som skal bekjempe korrupsjon selv er korrupt. Bamieh ble umiddelbart oppsagt fra jobben sin i EULEX, og etterforskningen av korrupsjonsanklagene pågår fremdeles.
Besøket til Bolkovac og Bamieh vil være høydepunktet i en serie av hendelser med fokus på varsling, menneskehandel, korrupsjon og kvinnelige rettslig sikkerhet på agendaen, og de vil begge dele sine erfaringer som varslere, og fortelle om hvordan de begge ble forsøkt brakt til taushet.
Varslere i Norge
Også i Norge møter varslere ofte sterk motstand når de velger å stå frem med kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kari Breirem, en av Norges mest kjente varslere, mistet jobben da hun nektet å underskrive et «suksesshonorar» på 1,5 million kroner for rådgivningsvirksomhet i 2002. Saken fikk mye medieoppmerksomhet og gjorde Breirem til landets mest profilerte varsler. “Mange varslere opplever å bli framstilt som en sladrehank, tyster eller angiver” sa Breirem til Aftenposten i 2007 (2).
“Det er en vesentlig forskjell. Tysteren, sladrehanken og angiveren har det fellestrekk at de går maktens ærend, mens en whistleblower gjør det stikk motsatte, nemlig å opponere mot maktmisbruk.” – Kari Breirem
Ny arbeidsmiljølov
I en forskningsartikkel (3) skrevet som et ledd av et større pågående forskningsprosjekt på Whistleblowing i Norge, står det at norske arbeidsgivere nå har fått plikt til å legge til rette for varsling, samt påse at gjengjeldelse etter varsling ikke finner sted, da de såkalte varslerparagrafene i den reviderte arbeidsmiljøloven (4) trådte i kraft 1. januar 2007.
“Foranledningen til disse lovparagrafene var et langvarig forarbeid med mange høringsuttalelser, blant annet fra Ytringsfrihetskommisjonen (1999), om i hvilken grad arbeidstakere kan uttale seg offentlig om bedriftsinterne forhold. Ifølge den nye loven har arbeidstakeren rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling” skriver forskerne Stig Berge Matthiesen og Brita Bjørkelo i artikkelen “Sladrehank skal selv ha bank: Om «whistleblowing» i norsk arbeidsliv”.
“I Norge er det vanskelig å klage på systemet. Det finnes et glansbilde som lederne er redde for at skal rakne. Man ser på varsleren som en illojal person, istedenfor å se om personen har rett i kritikken som den kommer med. Man ender opp med å ta personen, som lojalt sier ifra, istedenfor å ta utfordringen og se hvordan ting egentlig fungerer”, sa Breirem til NRK.
Det er nettopp denne utfordringen vi må tørre å ta. Vi trenger vaktbikkjer over hele verden, vi trenger folk som tør å si sannheten og styrke offentlig åpenhet. Historien om de fredsbevarende FN-styrkene i Den sentralafrikanske republikk, korrupsjonen i EULEX samt de fredsbevarende styrkene i Balkan som var innblandet i menneskehandel, er dessverre ikke de eneste eksemplene hvor tillitt blir misbrukt, og de som skal beskyttes, utnyttes.
Ved å sikre trygghet for mennesker som velger å stå frem offentlig og sette fokus på kritikkverdige forhold, kan vi skape en mer åpen og trygg varslerkultur.
Velkommen til Whistleblower Week i Oslo 27-29. mai. For mer informasjon om arrangementet, vennligst Facebooksiden: https://www.facebook.com/whistleblowerweek
1: The Guardian: “UN aid worker suspended for leaking report on child abuse by French troops”
http://www.theguardian.com/world/2015/apr/29/un-aid-worker-suspended-leaking-report-child-abuse-french-troops-car
2: Aftenposten: “Hun rullet i gang Tønne-saken”
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hun-rullet-i-gang-Tonne-saken-6484032.html
3: Forskningsartikkelen: “Sladrehank skal selv ha bank: Om «whistleblowing» i norsk arbeidsliv” http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=41910&a=3)
4: Den reviderte arbeidsmiljøloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62