Norges Fredsråds favoritt til årets fredspris er Sir David Attenborough, FNs Klimakonvensjon og Fridays for Future. I april i år kom nok en nedslående FN-rapport om klimakrisen, og en fredspris til disse aktørene presenterer en mulighet for Nobelkomiteen å belyse den akutte naturen av klimakrisen og den skremmende utvikling for multilateralt samarbeid. Vi er inne i en tid hvor verden står overfor flere parallelle eksistensielle kriser som vi må løse sammen. Samarbeid om løsninger på klimakrisen er å vise vilje til å finne løsninger på varslede kriser, med økte konfliktnivåer over hele verden.
Europa har sett slutten på vår dype fred. Mange har levd igjennom krig før, enten de har flyktet fra krig eller levd igjennom flere av Europas kriger. Mange har våknet for første gang til krigens brutalitet. Det kan virke fåfengt å snakke om fredsarbeid, når mye fredsarbeid har mislykkes å forebygge krigen i Ukraina. Men verden har ikke noe annet valg enn å samarbeide. En fredspris til klimakampen vil være nok en påminnelse om at det er noen kriser som rammer og vil ramme oss urettferdig og vilkårlig, på tvers av landegrenser, kulturer og religioner. Vi må trekke sammen. Samtidig som verdens rikeste land må bidra betydelig mer, og motarbeide økt spenning med alle mulige midler.
Videre på listen er afghanske kvinnerettighetsaktivister, en hviterussisk og russisk opposisjonspolitiker, aktører som arbeider for å bevare menneskelig kontroll over våpensystemer og to varslere.
Fredsrådets fem Nobel-favoritter for 2022 er:
1. David Attenborough, FNs klimakonvensjon og Fridays for Future
Verden legger bak seg nok et rekordår med klimakatastrofer.
Få har viet så mye av sitt liv og virke for å lære oss om verdens naturmangfold, og konsekvensene av klimaendringene, som sir David Attenborough. David Attenborough er en unikt dyktig og kunnskapsrik journalist, og har i mange tiår vært en konsekvent ledestjerne for menneskers møter med naturen.
FNs klimakonvensjon utgjør rammeverket som la til rette for Kyoto-avtalen og Paris-avtalen. Den forplikter tilsluttede stater til å forhandle om bindende klimakutt gjennom statspartsmøter (COP), og presenterer et internasjonalt rammeverk forankret i FN. Et effektivt internasjonalt rammeverk ansvarliggjør aktører i møte med klimaendringene, tilrettelegger for at oppdatert kunnskap når beslutningstakere, og binder parter til videre forhandlinger. Legitimiteten til FNs klimakonvensjon, og dets arbeid, er essensiell for å få forpliktende og forutsigbar internasjonal og nasjonal politikk i møte med klimaendringene.
Til slutt vil vi trekke fram Fridays for Future, Greta Thunbergs klimaorganisasjon. Fridays for Future bringer unge over hele verden sammen i fredelige markeringer mot verdens ledere om at mer må gjøres for å bekjempe klimaendringene. Fridays for Future er organisert av og for unge, og sentrerer solidaritet med dagens og fremtidens ofre for klimaendringene. Fridays for Future snakker tydelig og presist om hva som skjer med verden hvis vi fortsetter slik vi gjør i dag.
David Attenborough, FNs klimakonvensjon og Fridays for Future jobber for å spre kunnskap om konsekvensene av klimakrisen, og for å ansvarliggjøre handlingslammede politikere på alle nivå. Verden står overfor flere overlappende kriser som krever internasjonalt samarbeid. Vellykket internasjonalt samarbeid i møte med klimakrisen vil være grunnleggende konfliktdempende, motarbeide forskjeller og vil bygge solidaritet på tvers av landegrenser.
Selv om eksperter bestrider koblingen mellom klimakrisen og krig og konflikt, så har komiteen en historie med å tildele fredsprisen til aktører som jobber med klimasaken. En slik fredspris vil ikke bare understreke behovet for politisk vilje og nytenkning i møte med klimaendringene, men også behovet for å diskutere internasjonal ustabilitet og den grunnleggende mistilliten mellom de som forurenser, og de som lever med konsekvensene nå i dag – særlig i det globale sør. Med økt militarisering over hele verden aktualiseres også konsekvensene av økt militarisering på klimaet. Nobels Fredspris, og Nobelkomiteen, har en unik mulighet til å presisere overfor alle som vil følge med på fredsprisen at disse tingene ikke kan diskuteres isolert.
Derfor mener vi at sir David Attenborough, FNs klimakonvensjon og Fridays for Future fortjener fredsprisen.
2. Fawzia Koofi og Mahbouba Seraj
Afghanistan har i to tiår vært slagmark for USA og NATOs lengste krigføring. Landet har ikke sett fred på over 40 år, og i september 2021 trakk de siste Nato-styrkene seg ut fra Afghanistan
Koofi er en afghansk politiker og kvinnerettighetsaktivist, og en aktiv forkjemper for fred, demokrati og et moderat islam. I flere år har hun kjempet utrettelig for kvinners plass i det afghanske samfunnet, og nå for å løfte kvinners stemmer og belyse undertrykkingen av kvinner og jenter under et Talibanledet Afghanistan. Disse synspunktene har hun uredd delt offentlig, med kritikk av både Taliban og tidligere regjeringer. Prisen hun har måttet betale har vært gjentatte attentatforsøk.
Mahbouba Seraj er en afghansk journalist, historiker og kvinnerettighetsaktivist. Seraj har rukket å bli over 70 år gammel og er et sannhetsvitne til Afghanistans utvikling, som hun også sier er grunnen til at hun ikke flykter fra Afghanistan. Som Koofi belyser hun kvinners levde liv i Afghanistan, med stor personlig risiko.
Slik FN-resolusjon 1325 “Kvinner, fred og sikkerhet” også reflekterer, er kvinners medvirkning i fredsprosesser nødvendig for å sikre varig fred. Fawzia Koofi og Mahbouba Seraj jobber for langsiktig fred i Afghanistan, og at den ikke skal komme på bekostning av kvinners plass i det afghanske samfunnet.
3. Aleksej Navalnyj og Svetlana Tikhanovskaja
Aleksej Navalnyj er Russlands mest kjente nålevende opposisjonspolitiker, og har de siste årene uredd belyst utbredt korrupsjon og maktmisbruk i landet. I tillegg har han anklaget russiske myndigheter for omfattende valgfusk. Navalnyj har stått opp mot et stadig mer autoritært russisk regime hvor opposisjonelle og kritikere har blitt drept og blir drept, på bekostning av egen helse og frihet.
Den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja har vært en likeså tydelig og uredd stemme i møte med den hviterussiske presidentens brutale undertrykking av politiske opposisjonelle. Hun stilte som opposisjonsleder til valget 2020, etter at mannen hennes som stilte til valg ble arrestert. Tikhanovskaja har lykkes i å utnytte momentet etter det sterkt kritiserte valget i Hviterussland til å belyse omfattende forfølgelse og angrep på kritiske stemmer og dissidenter i hjemlandet sitt. I tillegg har et hviterussisk folk, tross trusler og vold, fylt gatene i rekordstore markeringer til støtte for demokrati, og for en politisk endring.
En fredspris til Navalnyj og Tikhanovskaja vil være en anerkjennelse av demokratiforkjempere verden over, så vel som en anerkjennelse av demokratiets rolle i å sikre fred, stabilitet og tillit.
4. Campaign to Stop Killer Robots
Verden har de siste årene fått inngående kjennskap til de mange dyptgående svakhetene ved, og konsekvensene av, mindre menneskelig kontroll over beslutninger i krig og konflikt.
Campaign to Stop Killer Robots er en internasjonal kampanje som har forent et bredt spekter av aktører i arbeid for et forbud mot, og regulering av, autonome våpensystemer. Dagens internasjonale politiske og juridiske rammeverk er ikke tilstrekkelig i møte med de omfattende etiske, humanitære og juridiske utfordringene vi ser ved økt bruk av autonome våpensystemer. Disse våpensystemene bryter med internasjonal humanitær rett, menneskerettighetene og sivil rett, som er våre verktøy for å slå ned på overgrep når de skjer. Den raske utviklingen av autonome våpensystemer viser et akutt behov for en markant internasjonal politisk endring i møte med nye former for krig, og økende bruk og investering i ny våpenteknologi.
Med et internasjonalt juridisk og politisk rammeverk bygget for å beskytte sivile og forhindre overgrep i krig og konflikt, er strengere internasjonale reguleringer av autonome våpensystemer et av de mest akutte behovene verden står overfor i dag. Kun slik vil det sikres at gjeldende nasjonal og internasjonal rett gjelder fullt ut for ny teknologi. I dette arbeidet er Campaign to Stop Killer Robots kritiske.
5. Julian Assange og Daniel Hale
Julian Assange er en programmerer og aktivist fra Australia, mest kjent som grunnleggeren av WikiLeaks. WikiLeaks publiserte i 2010 rundt en halv million lekkede dokumenter som avslørte grove krigsforbrytelser under USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Siden 2012 har Assange sittet innesperret i henholdsvis Ecuadors ambassade og Belmarsh fengsel i London. Britiske myndigheter besluttet i år at Assange kan utleveres til USA, hvor han risikerer 175 års fengsel.
Ytringsfrihetsorganisasjoner kaller den årelange forfølgelsen av Assange svært skadelig, både på journalistikk og kildevern, og FNs spesialrapportør for tortur har slått fast at Assange har blitt utsatt for “varig psykologisk tortur”.
Varsleren Daniel Everett Hale, tidligere ansatt i det amerikanske National Security Agency (NSA), lekket informasjon til nettstedet The Intercept som avslørte at nærmere 90 % av de drept i amerikanske droneangrep var ikke mål for angrepene. Juli 2021 ble Hale dømt til nesten 4 års fengsel. Hale har sagt at han lekket nødvendig informasjon om det amerikanske droneprogrammet for å “avsløre løgnen om at dronekrig gjør oss tryggere, og at våre liv er verdt mer enn deres”. Assange og Hale har tilgjengeliggjort omfattende informasjon om de reelle konsekvensene av alliertes krigføring særlig i Afghanistan og Irak.
For videre spørsmål eller henvendelser:
Oda Andersen Nyborg, daglig leder i Norges Fredsråd, +47 908 39 795, oda@norgesfredsrad.no
Denne listen er utformet med utgangspunkt i kjente nominasjoner eller spekulerte nominasjoner. Fristen for å nominere går ut februar samme år som prisen deles ut. Hvem som er nominert til fredsprisen, og hvem som nominerer, er hemmelig i 50 år hvis ikke de som nominerer selv erklærer sine valg.
The Norwegian Peace Council is an umbrella-organization for 19 peace organizations. This list is informed by the Norwegian Peace Councils knowledge of this year’s nominees, or who we think could be nominated. The deadline for nominating candidates to the Nobel Peace Prize is set in february, and the full list of who is nominated is secret for 50 years unless those who nominate the candidates publish their nomination.