Norges Fredsråds favoritt til årets fredspris er Campaign to Stop Killer Robots, for deres arbeid for å bevare menneskelig kontroll over våpensystemer, og for å fremme det akutte behovet for nasjonale og internasjonale juridiske og politiske rammeverk som kan møte moderne krigføring. Videre på listen finner vi kampen for pressefrihet, en hviterussisk opposisjonsleder, et historisk liv i tjeneste for internasjonal lov og orden, og FNs rammeverk for klima.
Nobels fredspris skal gå til den som har gjort “mest eller best” for fred i året som har gått. Denne listen er utformet med utgangspunkt i kjente nominasjoner eller spekulerte nominasjoner. Hvem som er nominert til fredsprisen, og hvem som nominerer, er hemmelig i 50 år om de som nominerer ikke selv erklærer sine valg.
Fredsrådets fem Nobel-favoritter for 2021 er:
1. Campaign to Stop Killer Robots
Verden har de siste årene fått inngående kjennskap til de mange dyptgående svakhetene ved, og konsekvensene av, mindre menneskelig kontroll over beslutninger i krig og konflikt. En FN-rapport kunne i mars avsløre at autonome våpensystemer, såkalte drapsroboter, har ti år etter den arabiske våren blitt dokumentert brukt i Libya. I juni meldte Israel at de for første gang har tatt i bruk en slik robot på Gazastripen. Samtidig ser vi økt bruk av autonome våpensystemer er en integrert del av planverkene til verdens største militærmakter. Autonomi i kritiske funksjoner i våpensystemer utfordrer allerede i dag de nasjonale og internasjonale politiske og juridiske rammeverkene som skal regulere krigføring, og forhindre overgrep.
Campaign to Stop Killer Robots er en internasjonal kampanje som har forent et bredt spekter av aktører i arbeid for et forbud mot, og regulering av, autonome våpensystemer. Dagens internasjonale politiske og juridiske rammeverk er ikke tilstrekkelig i møte med de omfattende etiske, humanitære og juridiske utfordringene vi ser ved økt bruk av autonome våpensystemer. Disse våpensystemene bryter med internasjonal humanitær rett, menneskerettighetene og sivil rett, som er våre verktøy for å slå ned på overgrep når de skjer. At autonome våpensystemer allerede er dokumentert i bruk blant annet i Libya viser et akutt behov for en markant internasjonal politisk endring i møte med nye former for krig, og økende bruk og investering i ny våpenteknologi.
Med et internasjonalt juridisk og politisk rammeverk bygget for å beskytte sivile og forhindre overgrep i krig og konflikt, er strengere internasjonale reguleringer av autonome våpensystemer et av de mest akutte behovene verden står overfor i dag. Kun slik vil det sikres at gjeldende nasjonal og internasjonal rett gjelder fullt ut for ny teknologi. I dette arbeidet er Campaign to Stop Killer Robots kritiske, og for det er de en verdig vinner av Nobels Fredspris.
2. Committee to Protect Journalists & Reporters Without Borders
For tredje året på rad setter vi kampen for ytringsfrihet og beskyttelse av journalister høyt på vår liste. Journalister er avgjørende i å avsløre og belyse overgrep og maktmisbruk verden over. Tilgang på tillitsfull og verifiserbar informasjon er essensielle faktorer for fred og stabilitet. Dette, selv med økte angrep på pressefrihet, med sterk fare for trusler og vold mot journalister. Committee to Protect Journalists (CPJ) og Reporters Without Borders (RSF) jobber for å styrke pressefriheten verden over, og for at journalister skal kunne arbeide uten frykt. CPJ og RSF dokumenterer også innskrenking av pressefrihet og angrep på journalister. Dette er vedvarende og kontinuerlig arbeid for å sikre en faktabasert virkelighetsforståelse, i en hverdag hvor journalister blir angrepet, ytringsfriheten innskrenket, og sannheten utfordret.
Grensen mellom krig og fred er stadig vanskeligere å skille. Med økende polarisering og mistillit til journalister i mange land, er det viktigere enn noen gang å sikre journalisters muligheter til å fortsette å dokumentere og rapportere fra krigsområder, så vel som fra de mange situasjonene hvor de utsetter seg for livsfare som representanter fra kritisk presse. For dette arbeidet er Committee to Protect Journalists og Reporters Without Borders verdige kandidater til Nobels Fredspris.
3. Svetlana Tikhanovskaja
Den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja har vært en tydelig og uredd stemme i møte med den hviterussiske presidentens brutale undertrykking av politiske opposisjonelle. Gjennom en pågående kampanje har hun lykkes i å utnytte momentet etter det sterkt kritiserte valget i Hviterussland, til å belyse omfattende forfølgelse og angrep på kritiske stemmer og dissidenter i hjemlandet sitt. I tillegg har et hviterussisk folk, tross trusler og vold, fylt gatene i rekordstore markeringer til støtte for demokrati, og for en politisk endring. En fredspris til Tikhanovskaja vil være en anerkjennelse av demokratiforkjempere verden over, så vel som en anerkjennelse av demokratiets rolle i å sikre fred, stabilitet og tillitt.
4. Benjamin Ferencz og International Commission of Jurists
Benjamin Ferencz er en amerikansk jurist og aktivist. Hans liv og virke er vitnemål på engasjement for fred og rettferdighet. Han jobbet blant annet som jurist under Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig, bidro til opprettelsen av Den Internasjonale Straffedomstolen og har i nyere tid vært en aktiv forkjemper for straffeforfølging av aggressiv krigføring. I en alder av over 100 år er Ferencz fortsatt en aktiv samfunnsdebattant og en autoritet til støtte for internasjonal lov og orden, i en tid hvor internasjonal rett er utsatt for sterkt press fra flere hold. Å tildele Benjamin Ferencz fredsprisen vil i så måte være en anerkjennelse av hans kontinuerlige arbeid for rettferdighet overfor loven og en bekreftelse på viktigheten av internasjonal rett i forbindelse med fred. En delt fredspris med International Commission of Jurists (ICJ) vil være en anerkjennelse av det langsiktige og historiske arbeidet gjort for å bygge et internasjonalt juridisk rammeverk som regulerer krigføring i dag, såvel som en anerkjennelse av det pågående arbeidet gjort av et organisert sivilsamfunn for å forsvare menneskerettighetene og for å fremme lov og orden over hele verden.
5. FNs klimakonvensjon (UNFCCC)
FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992, og utgjør rammeverket som la til rette for Kyoto-avtalen og Paris-avtalen. Verden legger bak seg nok et rekordår med klimakatastrofer, og med COP26 i Glasgow til høsten er det rettet mye håp til en ny bindende klimaavtale. FNs klimakonvensjon forplikter tilsluttede stater til å forhandle om bindende klimakutt gjennom statspartsmøter, også kjent som Conference of Parties (COP). FNs klimakonvensjon presenterer et internasjonalt rammeverk forankret i FN, som ansvarliggjør aktører i møte med klimaendringene, tilrettelegger for at oppdatert kunnskap når beslutningstakere, og binder parter til videre forhandlinger. Legitimiteten til FNs klimakonvensjon, og dets arbeid, er essensiell for å få forpliktende og forutsigbar internasjonal og nasjonal politikk i møte med klimaendringene. En fredsris til FNs klimakonvensjon vil ikke bare understreke behovet for politisk vilje og nytenkning i møte med konsekvensene av klimaendringene, men og behovet for å diskutere internasjonal ustabilitet som kime til konflikt, og følgelig konsekvensene av økt militarisering på klimaet.
For videre spørsmål eller henvendelser:
Oda Andersen Nyborg, daglig leder i Norges Fredsråd, +47 908 39 795, oda@norgesfredsrad.no