Nobels fredspris skal gå til den som har gjort “mest eller best” for fred i året som har gått. På årets førsteplass har Norges Fredsråd plassert Fawzia Koofi, for hennes kontinuerlige arbeid for kvinners rettigheter i Afghanistan og innsats i de pågående fredsforhandlingene mellom afghanske myndigheter og Taliban. Videre på listen finner vi forkjempere for lovens utstrekning og rettferdighet, ytringsfrihet og fredelig konflikthåndtering med politiske virkemidler.
Skrevet av: Stian André Olsen
Denne listen er utformet med utgangspunkt i kjente nominasjoner eller spekulerte nominasjoner. Hvem som er nominert til fredsprisen, og hvem som nominerer, er hemmelig i 50 år sant de som nominerer ikke selv erklærer sine valg.
Fredsrådets fem Nobel-favoritter for 2020 er:
1. Fawzia Koofi
Afghanistan har i 18 år vært slagmark for USA og NATOs lengste krigføring. Landet har ikke sett fred på over 40 år. I september i år innledet afghanske myndigheter og Taliban fredssamtaler, samtaler som følger fredsavtalen undertegnet mellom USA og Taliban i februar. Dette kan være avgjørende for landets fremtid. Sentral i fredsforhandlingene er Fawzia Koofi.
Koofi er en afghansk politiker og kvinnerettighetsaktivist, og en aktiv forkjemper for fred, demokrati og et moderat islam. I flere år har hun kjempet utrettelig for kvinners plass i det afghanske samfunnet, og nå for å sikre like rettigheter for kvinner under fredsforhandlingene. Disse synspunktene har hun delt offentlig, med kritikk av både Taliban og den sittende regjeringen. Prisen hun har måttet betale har vært gjentatte attentatforsøk, senest 14. august i år. Dette har derimot ikke stoppet henne fra å fortsette å bidra aktivt i fredsforhandlingene. Slik FN-resolusjon 1325 “Kvinner, fred og sikkerhet” også reflekterer, er kvinners medvirkning i fredsprosesser nødvendig for å sikre varig fred. Fawzia Koofi jobber for langsiktig fred i Afghanistan, og at den ikke skal komme på bekostning av kvinners plass i det afghanske samfunnet. For det er Koofi er en verdig kandidat til Nobels Fredspris.
2. Reporters Without Borders & Committee to Protect Journalists
Fjorårets førstenominerte er også i år ansett som en verdig vinner av fredsprisen. Presset på journalister er fortsatt stort og Reporters Without Borders (RSF) gjør en viktig fredsbevarende jobb verden over. RSF er en internasjonal organisasjon som har mål om å bevare medienes frihet og ytringsfrihet ved å beskytte journalister, samtidig som de fremhever urettferdighet, innskrenkninger av pressefrihet og oppfølging av trusler eller vold mot journalister. Med sosiale medier og “falske nyheter” har tvil og mistillit til nyheter blitt en uheldig realitet. Ved å tildele RSF fredsprisen understrekes viktigheten av en uavhengig presse som leverer kvalitetssikrede nyheter til både vanlige folk og politiske ledere.
Committee to Protect Journalists samler inn og prosesserer data om blant annet mord, fengsling og urett begått mot journalister for å sikre journalisters rettigheter. Ved å dele prisen mellom Reporters Without Borders og Committee to Protect Journalists er signaleffekten internasjonalt at journalistikk og ytringsfrihet er viktige faktorer for fred.
3. Benjamin Ferencz
Benjamin Ferencz er en amerikansk jurist og aktivist. Hans liv og virke er vitnemål på engasjement for fred og rettferdighet. Han jobbet blant annet som jurist under Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig, bidro til opprettelsen av Den Internasjonale Straffedomstolen og har i nyere tid vært en aktiv forkjemper for straffeforfølging av aggressiv krigføring. I en alder av 100 år engasjerer Ferencz seg fortsatt aktivt, i en tid hvor internasjonal rett er utsatt for sterkt press fra flere hold. Å tildele han fredsprisen vil i så måte være en anerkjennelse av hans kontinuerlige arbeid for rettferdighet overfor loven og en bekreftelse på viktigheten av internasjonal rett i forbindelse med fred.
4. Jacinda Ardern
New Zealands statsminister Jacinda Ardern har i de siste årene etablert seg som en progressiv lederskikkelse. En av hennes første grep som statsminister var å gjenopprette en ministerpost for nedrustning og våpenkontroll, samt rette fokus på problematikken tilknyttet avskrekking med kjernefysiske våpen.
I etterkant av moskéangrepene på New Zealand i 2019 så vi at hun raskt tok politisk ledelse og innførte omfattende endringer i våpenloven, ved å forby en rekke automatiske, semi-automatiske og andre type våpen. Dette gjenspeiler hennes syn på fredstiltak og New Zealand som et progressivt foregangsland. Ardern er politisk leder som evner å tenke nytt rundt flere av de største politiske utfordringene vi står ovenfor, og promoterer gjennomgående stabilitet, toleranse og fred.
5. Equal Justice Initiative
Gjenlyden etter Eric Garnes død og hans siste ord “I can’t breathe” har innledet starten på demonstrasjoner og markeringer i USA i flere år. Misnøyen og raseriet i “Black Lives Matter”-bevegelsen har grobunn i kontinuerlig og systematisk urettferdig behandling av svarte personer i landet. Equal Justice Initiative (EJI) sitt arbeid for å sikre menneskerettigheter for noen av USAs mest utsatte bidrar til at bevegelsens ankerpunkter har blitt dokumentert og anerkjent. Organisasjonens kjerneområder er å sikre likebehandling i rettssystemet, og endre forståelsen av rase i USA. Nylig har de begynt et arbeid med å utforme minnesmerker og plasser for å adressere ettermælet til urett knyttet til rasisme og rase. Som en ikke-voldelig organisasjon som gir håp og sikkerhet til utsatte grupper, bidrar deres arbeid til å fremme menneskerettigheter og promotere fred.
For videre spørsmål eller henvendelser:
Oda Andersen Nyborg, daglig leder i Norges Fredsråd, +47 908 39 795, oda@norgesfredsrad.no
Fjorårets liste finner dere her.