Fredsrådet ønsker en mer solidarisk og rettferdig fordeling av ansvaret for asylsøkere i Europa. Norge må ta sin del av ansvaret, og kommunene bør stille opp for raskest mulig bosetting av flyktningene.
Humanitær hjelp
Norske Siem Pilot var en av mange båter som bidro til redningsaksjoner av 4400 mennesker i Middelhavet for få dager siden. Veien videre er dessverre uklar for flyktningene, da politiske aktører i de ulike landene demmer opp frykt for menneskene på flukt. Ungarn bygger nå et 175 km lang piggtrådgjerde for å holde flyktningene unna.
De viktigste umiddelbare tiltakene nå er å sørge for at flyktningene får adekvat med humanitær hjelp på vei via Balkan til Schengen-området. De trenger bistand i form av mat, husly og hjelp der de til enhver tid befinner seg. En konkret økning av antall redningsbåter som bistår de mest belastede mottakslandene Hellas og Italia vil dempe presset, samtidig som det trengs mer kvalifisert personell og økonomisk bistand til de to landene.
Norges Fredsråd krever at den norske regjering samarbeider med europeiske land for å sikre lovlige og trygge veier inn i Europa, effektiviserer inntaksprosessen samt endrer det retoriske spillet som flytter fokus fra den egentlige krisen. Om dette ikke skjer vil det i verste fall føre til økning av hatkriminalitet og rasisme, og det fordi en stor gruppe mennesker har ønsket et bedre liv. Passiviteten man har sett hos mange politikere til nå må vike for alvoret i situasjonen og behovet for fokus på menneskeverd.
Retten til asyl
Norge er i en unik posisjon i Europa da vi har lav økning i mottak av flyktninger, samtidig som vi er økonomisk stilt til å bistå noen av de mest ustabile systemene i Sør-Europa. Hovedmålet må være å få til en mer rettferdig fordeling av hjelpearbeid, mottak og bistand over hele Europa, noe som i dag ikke er tilfellet. Det er et problem at EU ikke klarer å få til en tydeligere felles politisk linje, da den største byrden fremdeles ligger på et fåtall av land.
Bård Vegar Solhjell kom forrige uke med forslag om felles-europeiske asylinstitusjoner ved pressområdene, hvor man kan søke asyl via ambassader. En enkel måte å lette trykket fra Middelhavet på, samt spare mange liv. Det vil også kunne gjøre det lettere å skille migranter fra flyktninger og asylsøkere, og på den måten effektivisere mottaksprosessen.
Bedre fordeling.
Norge må benytte seg av humanitærparagrafen i Dublinavtalen slik Tyskland har gjort og behandle alle søknader som kommer inn her i landet. Slik vil vi ikke legge ytterligere press på de hardere rammede nasjonene lenger sør, et spørsmål om rettferdighet som det er åpenbart at Norge også må ta ansvar for. Samtidig er det viktig å åpne opp en dialog med de landene som praktisk talt lukker seg inne og nekter å ta stilling til situasjonen. Regjeringen må komme på banen og være en tydelig stemme som fremmer samarbeid i Europa og tar til orde for en mer enhetlig strategi for håndtering av flyktningkrisen.
Bosetting
I denne sammenheng bør ulike bosettingsregimer i forbindelse med forventet økning i antall asylsøkere og kvoteflyktninger vurderes. Norge har historisk sett ikke vært redd for å benytte seg av statlige styringsverktøy i perioder, for å skape forutsigbarhet og legge grunn for likebehandling. Det har til stadighet vært vanskelig å få kommuner til å følge statlige anbefalinger når det gjelder å bosette flyktninger, og måter dette gjøres på varierer fra kommune til kommune. Selv med en samarbeidsavtale mellom stat og kommune i fjor ble ikke bosettingsmålene i 2014 nådd, ifølge tall fra Imdi. Det har vært en positiv tendens de siste årene nå sist med ekstratilskudd for bosetting av flyktninger i 2015, men det er ikke nok med det mottaket som egentlig trengs.
Det hjelper ikke at et parti drar frem mottak av syriske flyktninger som en valgkampsak satt opp mot lokalpolitikk, når faktum er at flyktningestrømmen vil øke i tiden fremover. Dette er ikke bare feil fokus tatt i betraktning statlige tilskudd kommuner får knyttet til bosetting og integrering av flyktninger, men fremstår som ren diskriminering. Ansvaret hviler på flere land enn de som tilfeldigvis ligger nærmest Middelhavet og dermed ikke har noe annet valg enn å ta menneskene på flukt i mot med begrensede midler. Et godt initiativ i denne sammenheng er månedens fredsprofil ”Refugees welcome to Norway”, som viser at lokale ønsker om å bidra kan skape medmenneskelig handlekraft.
Det er verken effektiv politikk eller fredsfremmende å bruke tid på retorisk spill. Menneskegrupper som av ulike grunner flykter fra en uutholdelig livssituasjon fortjener og har krav på de samme rettigheter som oss som lever tryggere. Når norske partier kommer med kriminaliserende uttalelser lukker de ikke bare øynene for den krisen vi står ovenfor, men de gir fremmedfiendtlige miljøer i Norge vann på mølla. Det er verken bærekraftig eller langsiktig tankegang. En krise forsvinner ikke fordi man ikke snakker om den eller reagerer på den. Norske partier må løfte blikket fra kommunegrenser, og se mot landegrensene dekket av piggtråd. De kunne like godt vært våre.
Aktuelle lenker:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/flyktningkrisen-i-europa/kaldt-hode-varmt-hjerte/a/23514320/
http://www.vg.no/nyheter/meninger/flyktningkrisen-i-europa/alle-nye-ideer-maa-paa-bordet/a/23513303/
http://www.nrk.no/verden/forste-del-av-gjerdet-i-ungarn-star-klart—skal-holde-flyktninger-ute-1.12502224
http://www.nrk.no/verden/eu-kallar-inn-til-krisemote-om-flyktningar-1.12526314