Urfolks rettigheter, de nye utviklingsmålene, Chomsky og kvinner på landsbygda var noen av sakene på agendaen i FNs generalforsamling forrige uke. Her er siste oppdatering fra Fredsrådets observatør.
Tekst og foto: Margrethe Kvam Tingstad, IKFF
Columbus Day og urfolks rettigheter
Dag fem var det på ny morgenmøte i den norske delegasjonen, med runde rundt bordet, det er mange tråder å holde i for ikke så mange mennesker. Denne dagen er det Columbus Day i USA, som feires årlig den andre mandagen i oktober til minne om Christopher Columbus’ ankomst til (såkalt oppdagelse av) Amerika 12. oktober 1492. Dagen merkes godt med parade og avstengte gater her i New York. Man må vel kunne si at det er en kontroversiell feiring når man vet at europeernes ankomst førte til at innfødtes kultur og historie delvis ble utradert.
I FN er 2014 et spesielt år i denne sammenhengen fordi den første Verdenskonferansen om urfolk ble arrangert under høynivåuken i september, altså oppstart av FNs generalforsamling. Denne to dagers høynivåkonferansen fulgte opp FN-deklarasjonen om urfolk vedtatt av generalforsamlingen i 2007, som handler om urfolks rettigheter. Litt rart er det jo da at 40 000 mennesker, vesentlig amerikanere med italiensk bakgrunn, går i gatene og feirer oppdagelsen av et kontinent hvis opprinnelige befolkning ble fortrengt og som nå får en slags oppreising ved anerkjennelse av den urett som er begått og stadfestelse av rettigheter.
9 milliarder mennesker i 2050 – 75% i byer
I FN fulgte i all hovedsak møter i og rundt tredje komité, som dreier seg om sosiale, menneskelige og kulturelle spørsmål. Temaet forrige uke var “Advancement of women”.
Mandag ettermiddag var det “side event” arrangert av Women’s International Forum, (WIF). Csaba Korosi (Ungarn) og Macharia Kamau (Kenya), begge fra arbeidsgruppen for bærekraftig utvikling (OWG SDG) snakket på seminaret med tittelen: “Humanity at a Crossroad: How to Shape a New Sustainable Development Trajectory”. Seminaret tok for seg status for millenniumsmålene som utgangspunkt for de nye målene (post-2015), og innlederne presenterte en analyse av hva som nå må til i en verden i stadig endring.
I dag bor 52% av menneskene på jorden i byer eller urbane strøk. Det er estimert at verden vil ha mellom 8,5 og 9 milliarder mennesker i 2050 hvorav 75% vil bo i byer, og foredragsholderne er klare på at det må en “transformasjon” til når verdens utfordringer skal møtes med konkrete mål. Endringene som kreves vil ifølge disse to være større enn historiske samfunnsendringer som f.eks. den industrielle og den digitale revolusjon. Forskjellen er at de to forut nevnte endringer kom på bakgrunn av teknologisk utvikling, og at de økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene kom i kjølvannet. Nå er oppgaven med de nye bærekraftige målene å “designe” en transformasjon fra bunnen. De to foredragsholderne konkluderte med at verden nå trenger: Politisk vilje, kapasitet til å gjøre det riktige, og ressurser til å gjøre det NÅ.
Sistnevnte er også gjennomgangstonen i plenumssamlingene i tredje komité. Det er en erkjennelse i de fleste land at bærekraftig utvikling og like rettigheter for begge kjønn henger sammen. Man har vedtatt resolusjoner om vold mot kvinner, kvinners rettigheter til helse, til å bestemme over egen kropp, utdanning, sikkerhet, deltakelse i samfunnet, og mange delegater etterlyser nå implementering av “den gode vilje”. Målene kan ikke nås uten at man samtidig identifiserer de strukturelle driverne i samfunnet.
Chomsky om Israel-Palestina
Dag seks deltok jeg i et møte som representanter for den norske FN-delegasjonen hadde med frivillige organisasjoner om standpunkter i ulike saker hvor resolusjoner er under utarbeiding. Både prioriteringer og utfordringer på de ulike områdene ble diskutert, og det var interessant å få et innblikk i hvordan det jobbes med posisjoner på tvers av interessegrupper og land.
Så var det å løpe til “General Assembly Hall”, hvor Noam Chomsky holdt et foredrag om Israel-Palestina konflikten. Hans syn på Israel som den store stygge overgriper i denne konflikten er velkjent for dem som kjenner til ham. På spørsmål om hva FN kan gjøre for å påvirke en utvikling i denne konflikten har han følgende råd: Flere medlemsstater må anerkjenne Palestina som egen stat, medlemsstaters boikott av selskaper og interesser som skor seg på okkupasjonen, arbeide fram en resolusjon til sikkerhetsrådet som USA nokså sikkert vil legge ned veto mot, men som etter hans mening vil blottlegge USAs holdning. Chomsky mener at det i USA nå er tydelige endringer i den yngre befolkningen som i økt grad engasjerer seg for det palestinske folks rettigheter, og at mediene nok kommer etter. Hele foredraget med diskusjon vil bli å finne på nettsidene til Democracy Now.
Rural Women’s Day – 1/4 av verdens befolkning
Dag sju, den 15. oktober var det den internasjonale Rural Women’s Day. Denne internasjonale dagen for “kvinner på landsbygda” ble etablert 15. oktober 2008 av FNs generalforsamling som oppfølger til resolusjon 62/136 av 18. desember 2007 som anerkjenner “den kritiske rolle kvinner på landsbygda, inkludert urfolkskvinner, spiller i å styrke landbruket og bygdeutvikling, matsikkerhet og utrydde fattigdom”. Samtidig erkjennes de store og alvorlige utfordringene som møter mange av disse kvinnene.
I dag var FN-partnere og politiske representanter på høyt nivå samlet til en diskusjon om hvilke viktige skritt som må tas for å styrke kvinner på landsbygda, spesielt småbønder, i post-2015 utviklingsagendaen. En del praktiske eksempler på såkalte “selvhjelpsgrupper” fra Mellom-Amerika og India ble hentet fram som suksesshistorier, og Norge ble spesielt takket i dette forumet for sitt bidrag til slike prosjekter.
Beijing-plattformen (1995) erkjente også at underutvikling som rammer kvinner i sterkere grad gjør seg gjeldende i rurale områder. Senere har generalforsamlingen vedtatt resolusjoner som spesifikt tar opp situasjonen til kvinner på landsbygda (i 2011 og 2013). Årets markering er tydelig på at rurale kvinners kår må stå høyt på dagsorden foran neste års 20-års markering for Beijing-plattformen (Beijing+20) og at denne gruppens framtidige rolle og muligheter vil være avgjørende for måloppnåelse i verdens nye mål for en bærekraftig utvikling (SDGs).
FNs kvinnekonvensjon, “The Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination Against Women” (CEDAW), har en egen artikkel 14 som omhandler situasjonen til kvinner på landsbygda spesielt. Denne konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 18. desember 1979, trådte i kraft 3. september 1981, og er i dag ratifisert av 188 stater.
Kvinner på landsbygda, hvorav de fleste er avhengige av naturressurser og landbruk for sitt levebrød, utgjør en fjerdedel av verdens samlede befolkning.
Det er interessant å merke seg at også her er ordet “universality” betonet. Vi har lett for å tenke at dette temaet først og fremst er aktuelt i utviklingsland, men kvinner på landsbygda er i en særstilling verden over. En ung kvinnelig gårdbruker her fra USA sto fram og berettet om problemer unge kvinner i landbruket også her møter med tilgang på alt fra informasjon til jord. Det er også symptomatisk at den jevne gårdbruker her USA framstilles som en middelaldrende mann som driver sin enmannsbedrift, mens hans kones bidrag på gården er usynlig. Kjenner vi oss i noen grad igjen i dette i Norge?
Likevel er det klart at de store utfordringene bæres av kvinner i utviklingsland. I land hvor helse, utdanning, sosiale, økonomiske og juridiske rettigheter for kvinner er en stor mangelvare, rammes kvinner på landsbygda hardere, i tillegg til at kulturell praksis ofte er mer kvinnediskriminerende her.
Ansvarlig for dette møtet var: FNs organisasjon for matsikkerhet og ernæring (FAO), Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), Verdens matvareprogram (WFP) og FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women).