Et stille diplomati har lenge vært hovedstrategien til norske UD og norsk sivilsamfunn. Dette har ikke gitt resultater. Eritrea blir ofte beskrevet som Afrikas Nord Korea, og det med god grunn. Seminaret på Litteraturhuset 08.04 ønsket å samle norske politikere og menneskerettighetsaktivister fra Eritrea. Vi må se på hvilke muligheter som finnes i et sterkt sivil samfunn utenfor Eritrea, var budskapet.
”Sound of torture”
I dag holdes tusenvis av Eritreere til fange av beduiner under svært dårlige forhold på Sinai. De tortureres og menneskehandlere krever inn penger fra slektninger og venner for at de skal kunne løslates. ”Man vet hvor de holdes, men Egypt nekter å anerkjenne at det pågår tortur på Sinai. De Eritreerne som kommer seg til Israel blir ikke anerkjent som ofre for tortur, de sover på gatene og får ingen medisinsk assistanse”. Meron Estafanos, Eritreisk menneskerettighetsaktivist, skildrer situasjonen for tusenvis av Eritreere.
Grove menneskerettighetsbrudd i Eritrea
10 000 mennesker holdes fanget i Eritrea i dag uten at saken deres er tatt opp i retten, i følge Amnesty International. Dette er en enorm andel av en befolkning på knappe 6 millioner. “Landet har vært styrt som en ’state of emergency’ siden 1991, dette har vært myndighetenes strategi for å holde på makten og unngå kritikk. Myndighetene i Eritrea har aldri blitt valgt av folket, det er derfor et illegitimt styre, uttaler” Daniel R. Mekonnen, seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI).
På grunn av systematisk undertrykkelse av menneskerettigheter har tusenvis av Eritreere nå krysset grensene til Etiopia og Sudan. Noen spør seg om Eritrea vil ble en ’failed state’, hundrevis flykter hver dag. Eritrea vil utvilsomt kollapse med denne utviklingen.
Flere tror man vil se forandring i Eritrea, men ikke nødvendigvis en positiv endring. Diasporaen må kommunisere med de som er igjen. Flere menneskerettighetsaktivister jobber nå med å lære opp Eritreere til å reagere på umenneskelig behandling, blant annet ved å ringe hjem til Eritreere som fortsatt er undertrykt av regimet.
Ikke en kultur for en ny arabisk vår
Eritreere er i dag et fragmentert folk, med mange ulike minoritetsgrupper. Arbeidet som nå gjøres av aktivister i eksil har fokus på å samle ulike grupper, skape en kollektiv identitet som kan bekjempe diktaturet.
Hva burde Norge burde gjøre med situasjonen i Eritrea?
“Norge har mulighet til å påvirke situasjonen gjennom diplomati og ved å styrke sivilsamfunnet i og utenfor landet, samle en splittet diaspora og drive kapasitetsbygging her i Norge”, uttaler Kjetil Tronvoll fra Eritrea-ekspert ved ILPI.
Eritrea er i dag verdens eneste land som krever skatt av innbyggere som har fått opphold i andre land. Med en så stor andel av befolkningen som lever utenfor landets grenser, utgjør denne skatten på 2 % en stor del av regimets inntekter. England, Canada og Australia har forbudt 2%-skatten. Dette må også skje i Norge var budskapet fra de Eritreiske paneldeltagerne. UDI må også ta innover seg at de er med å opprettholdte denne praksisen. Ved å kreve bestemte papirer fra Eritreere som søker opphold i Norge, blir Eritreere tvunget til å betale skatt til myndighetene i hjemlandet for å kunne skaffe disse papirene.
Innrømmer feilslått strategi
Det er ekstremt vanskelig for det internasjonale samfunn å finne en strategi på en løsning i Eritrea, uttalte partisekretær i Ap Raymond Johansen. Norge har hatt tette bånd med Eritrea, flere norske bistandsorganisasjoner har mye erfaring fra arbeidet. “Norges involvering og kontaktpolitikk har ikke lykkes. Det som nå foregår er dramatisk. En isoleringsstrategi har vært tilfelle lenge, uten at vi har lykkes. Regimet har vært stabilt”, uttalte Johansen
Tronvoll sammenfatter seminaret ’ Eritrea – hvordan få til positive endringer? ’ på denne måten:
– Den menneskerettslige og humanitære situasjonen i Eritrea er verre enn noen gang
– Behovet for beskyttelse av flykninger, for eksempel fra Sinai, er akutt.
– Det er mye aktivitet i diasporaen som kan være ’agents of change’ for Eritreere som er igjen i landet.
– Det er viktig at situasjonen i Eritrea tas opp i den offentlige debatten
– Det er viktig at det fokuseres på hvordan Norge kan bidra til endring med konkrete handlinger.
Situasjonen for Eritreere er uholdbar og det ser vi konsekvensene av også her i Norge. I 2013 utgjorde Eritreere den største gruppen av asylsøkere til Norge, 3260 personer, 27 % av alle asylsøkere. Norge må ta en mer proaktiv rolle for å bedre situasjonen i Eritrea, samtidig som vi aktivt må bygge opp diasporaen her i Norge.
Les om arrangementet på Litteraturhuset for full oversikt over paneldeltagere: http://ilpi.org/events/seminar-on-eritrea/