Norges Fredsråd har fått ny praktikant, Irene Elise Hamborg, som holder til i Bergen. Den første saken Irene Elise har dekket derfra var et seminar på CMI om Egypt de tre siste årene.
Egypt tre år etter
Hvor gikk det galt? Militærkupp, revolusjon, menneskerettighetsbrudd og vold er alle ord som beskriver atmosfæren i dagens Egypt.
Tekst: Irene Elise Hamborg
Foto: Åse Johanne Roti Dahl/CMI
Dette var et av spørsmålene professor Nathan J. Brown prøvde å svare på da prosjektet ”Hverdagsmanøvrer: Militære-sivile relasjoner i Latin-Amerika og Midtøsten” hadde sitt første seminar på Chr. Michelsen Institutt i Bergen denne uken. Brown har studert landet og dets politikk i over 20 år, og mener den økende politiske kunnskapen som resulterte i ”revolusjonen” 25. januar 2011 begynte å vokse frem allerede for 10 – 15 år siden. Han så optimistisk på det sterke engasjementet som brøt ut vinteren 2011,og mener det er en bred enighet innen sivilsamfunnet om hva som må gjøres for å få rekonstruert politikken og dens institusjoner.
Dessverre er ikke de politiske løftene fra januar – februar 2011 innfridd. Brown påpeker at det blir for enkelt å skylde på Brorskapet, militæret eller sikkerhetsstyrkene. Saken er langt mer kompleks enn som så. Brorskapet så problemene, men klarte ikke å gjøre noe med dem, mener Brown.
Militærkupp eller revolusjon?
Etter litt over et år ved makten ble president Mohamed Morsi fjernet av general Al-Sisi den 3. juli 2013. Månedene som fulgte var sterkt preget av sikkerhetsstyrkenes overdrevne maktbruk, og over 1400 mennesker har mistet livet. Det har foregått en debatt om man kan kalle avsettelsen et militærkupp eller en revolusjon. Panelet på seminaret ønsket ikke å debattere spørsmålet, men stilte seg heller kritisk til hva hendelsene har bunnet ut i. Hundrevis av studenter har blitt arrestert og fengslet, demonstrasjonene er dypt preget av vold, det muslimske brorskapet ble i desember offisielt utpekt som en ”terroristorganisasjon”, og ingen er stilt til ansvar for blodbadet på Rabaa al- Adawiya 14. august 2013. Panelet mente massakren antageligvis er den alvorligste i Egypts moderne historie. Aftenposten har de siste dagene skrevet om bomber og alvorlige sammenstøt der over 30 mennesker har mistet livet. Det virker å være kaos i Kairo på tross av den ekstremt høye oppslutningen for ”ja”-siden ved folkeavstemningen som ble holdt for kort tid siden.
Den nye grunnloven
Den nye grunnloven trådte i kraft etter at resultatene av folkeavstemningen ble offentliggjort 18. januar. På samme måte som Morsis grunnlov fra 2012 er den nye basert på 1971-versjonen. Egypt vil velge en president for fire år, med mulighet for gjenvalg én gang. Parlamentet vil kunne fjerne presidenten ved riksrett. Loven garanterer likhet mellom kjønnene, absolutt religionsfrihet samtidig som islam vil stå som statsreligion. Politiske partier skal ikke være basert på ”religion, rase, kjønn eller geografi”.
Grunnloven er blitt kritisert av ”De Revolusjonære Sosialistene” og ”Veien for den Revolusjonære fronten” for å gi for mye makt til militæret. Blant annet kan militæret plukke ut forsvarsministeren som vil sitte for en periode på åtte år.
”Pest eller kolera”
Egypteren Kareem Amer, som ble fengslet i 2007 under Hosni Mubaraks regime, er ikke optimistisk for fremtiden. ”Vi trenger et annet alternativ. Verken de liberale eller det muslimske brorskapet er den fremtiden jeg ønsker for landet mitt. De liberale kjenner ikke folket, de klarer ikke å jobbe sammen med det”. Amer er redd tilstandene fort vil gå tilbake til det som var hverdagen under Mubaraks regime fra 1981 til 2011, og etterlyser den reelle endringen han mener hans landsmenn også ønsker.
Fremtiden
Paneldebattantene sier seg enige med professor Brown; Egypt har sterke institusjoner, men politikken må bygges opp på nytt. Makten må fordeles, sivilsamfunnet må inkluderes slik at man ikke følger i gamle fotspor, der makten var fordelt innenfor en liten sirkel ledelsen kunne stole på. Den politiske ledelsen kan ikke fortsette å sette folk opp i mot hverandre, men må forhandle og komme fram til et kompromiss. Begge sider snakker om ”det egyptiske folk” som en enhet. Brown mener Egypt må lære å se seg selv som et mangfoldig samfunn og inkludere forskjellige behov og verdier i sin gjenoppbyggelse.
Samtlige mener at egypterne ikke kommer til å gi seg før landet gjennomgår en reel forandring og håpet om stabilitet blir oppfylt. Prosessen kommer til å bli lang, og flere av debattantene påpeker at de tror fremtidens presidenter vil falle om de ikke oppfyller kravene.
Les mer om forskningsprosjektet her (http://www.cmi.no/research/project/?1713=everyday-maneuvers)
Professor Nathan J. Brown, Georg Washington University
Panelet bestod av:
Mona Abdel-Fadil, PhD, Midtøsten og multikulturell rådgiving, Oslo
Zeinab Abul-Magd, Oberline University/AuC, Kairo
Heidi Johansen, Utenriksdepartementet
Carl Rommel, SOAS, London
Hanna Yousef, Stemmer fra Egypt, Paris / Kairo
irene.elise@norgesfredsrad.no
26.01.14