Hva gjør droner med terskelen for å gå til krig? Du vet at det ubemannede flyet som kretser over landsbyen din kan avfyre raketter når som helst – hvordan påvirker dette deg og ditt liv? Hva gjør vi dersom Russland, Kina eller andre land og grupperinger utenfor vår allianse skaffer seg USAs droneteknologi? Hva er Norges posisjon i spørsmål om dronevåpen? Spørsmålene ble satt på dagsorden under SVs frokostseminar ”DRONER – Den neste europeiske luftstyrken” på Stortinget torsdag 25. september 2014. På programmet stod visning av den norske dokumentarfilmen ”DRONE”, intervju med tidligere droneoperatør Brandon Bryant og faglige innlegg fra FNs spesialrapportør Christof Heyns og seniorrådgiver Cecilie Hellestveit ved ILPI.
Skrevet av: Per Høyland
Droneteknologi knyttes til en rekke problemer og utfordringer. Dokumentarfilmen DRONE legger spesielt mye vekt på de menneskelige kostnadene ved slik krigføring. Sivile mennesker mister livet i det amerikansk etterretning kaller en laseroperasjon for å fjerne kreftsvulsten (les: terrorgrupperinger). De etterlatte må leve med en konstant frykt for nye angrep. Denne redselen knuser muligheten til å leve et fullgodt liv.
Andre problemer knyttes til internasjonal lov og rett. Droneteknologien befinner seg i en juridisk gråsone. Hva er det egentlig de vestlige landene driver med i Midtøsten? Er det en krig – i ordets tradisjonelle forstand – mot terrorgrupperinger? Et globalt prosjekt for å håndheve lov og orden? Noe annet? Dette har betydning for hvordan man juridisk forholder seg til dronevåpen. Amerikansk etterretning vet dette og bruker språklige virkemidler, som å unngå å spesifisere hvilke internasjonale lover de følger, for å legitimere bruken av droneteknologi.
Christof Heyns, FNs spesialrapportør for utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser, var også svært kritisk til ubemannede droner på autopilot. Hva skjer når vi lar en datamaskin styre våpnene våre ut fra programmerte preferanser? Han mener at droneteknologi dehumaniserer krigføring. Idet vi erstatter soldaten med en datamaskin distanserer vi oss desto mer fra det menneskelige.
Hvordan kan vi løse problemene knyttet til militær droneteknologi? En åpenbar løsning er å sette alle robotene på bakken.
Internasjonal lov og rett må komme først. Vi kan ikke tillate at ny teknologi vanner ut dette rammeverket og forskyver reglene for krig bort fra humanitære prinsipper.
For det andre må ansvarliggjøring settes på dagsordenen. De internasjonale menneskerettighetene slår fast at alle har rett til ikke å bli drept, og følgelig at enhver som bryter denne loven må stå ansvarlig for sine handlinger. Droneoperatører og øvrig militærorganisasjon er ikke tilstede på slagmarken. Denne avstanden gjør det vanskelig – nesten umulig – å stille noen til ansvar for sine krigshandlinger.
Et siste viktig løsning er økt gjennomsiktighet. Innbyggere i vesten mangler både kunnskap og engasjement i møtet med dronepolitiske spørsmål. Den tidligere droneoperatøren Brandon Bryant har fremmet et forslag om å streame alle kameraene til amerikanske droner på nettet, slik at også vanlige mennesker kan se hva som egentlig foregår.
Hvordan stiller Norge og Europa seg til debatten om droner? Norge og USA har et omfattende etterretningssamarbeid som knytter oss sammen militært. Vi er også medlemmer av NATO og bidrar i militæroperasjoner som involverer droner. Er dette forenlig med vårt selvbilde som moralsk stormakt? Selve formålet med dette seminaret var å sette droner på dagsordenen. Det som står klart og tydelig er at dette er en av de største militærteknologiske utfordringene vi står overfor.