Norges Fredsråd markerer den internasjonale kvinnedagen 8. mars med fokus på kvinner i krig og konflikt som opplever systematiske seksuelle overgrep. I den forbindelse har vi invitert Kathryn Bolkovac til Oslo, som idag blant annet har vært i møte med statssekretær i Utenriksdepartementet, Gry Larsen, for å dele noen av sine synspunkter på arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet.
Under kan du lese Norges Fredsråds ferske kronikk om temaet:
DOBBELTMORALSK BESKYTTELSE – NÅR FREDSVOKTERNE VOLDTAR
Markering av den internasjonale kvinnedagen 8. mars handler om mer enn likelønn og kjønnsdiskriminering i arbeidslivet. Daglig blir kvinner i krig og konflikt i utstrakt grad utsatt for systematiske seksuelle overgrep. Litt for ofte blir disse overgrepene begått av personell i felt som er der for å beskytte dem.
I 1999 tjenestegjorde den amerikanske politibetjenten Kathryn Bolkovac i FNs fredsbevarende styrker i Bosnia og Herzegovina etter krigen på Balkan. Bolkovac var innleid gjennom det britiske selskapet DynCorp og ble etter kort tid vitne til systematiserte seksuelle overgrep av øst-europeiske jenter, der overgriperne blant andre var enkelte av hennes arbeidskollegaer i FN. Menneskene som var på oppdrag for å ivareta sikkerhet misbrukte sitt mandat på verst tenkelige måte. Beklageligvis føyer avsløringene fra Bosnia seg inn i en altfor lang rekke av liknende overgrep begått av utplasserte militære og sivile sikkerhetsstyrker i områder ruinert av konflikt.
Antall ofre for kjønnsbasert krigsvold har nådd enorme proporsjoner. Med vissheten om de eksisterende mørketallene, er estimatene om seksuelle overgrep i krig svært dyster lesing. Under krigen i Bosnia og Herzegovina anslås det å være så mange som 60 000 kvinner som ble utsatt for seksuelle overgrep. En halv million kvinner ble voldtatt under folkemordet i Rwanda i 1994, i Sierra Leone og Liberia har henholdsvis 50 og 60 prosent av alle kvinner blitt utsatt for seksuell vold. Det er svimlende høye tall. Ubegripelig mange mennesker, kvinner som menn, opplever med dette grov fysisk og psykisk krenkelse og ytterligere stigmatisering.
De underliggende årsakene til kjønnsbasert vold i krig er komplekse og sammensatte. Forskning viser at ved internasjonal militær og/eller sivil tilstedeværelse i konfliktområder øker tilfellene av seksuelle overgrep, tross FNs egne nulltoleranseregler. Det er selvfølgelig en rekke objektive grunner til at kjønnsbasert vold i krig skjer i den utstrekning vi i dag ser, men antall ofre vitner om et betydelig behov for tilstrekkelig opplæring av sikkerhetspersonellet som deltar.
Seksuelle overgrep som våpen i krig og konflikt var lenge et neglisjert tema. Det er i år 13 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Dette var en milepæl i arbeidet med å få økt fokus på seksualisert vold i krig. I kjølvannet av dette er resolusjoner om økt beskyttelse og kriminalisering av seksuelle overgrep i krig vedtatt, henholdsvis resolusjon 1820 i 2008 og resolusjon 1888 i 2010. Dette er viktige steg i riktig retning. Imidlertid er det mye som gjenstår i implementeringsarbeidet.
Realiteten i dag er at majoriteten av overgriperne bak kjønnsbasert krigsvold forblir ustraffet. I en rekke stater blir soldater som er anklaget for seksuelle overgrep stilt for retten i militære domstoler. Det er grunn til å stille kritiske spørsmålstegn ved håndhevingen av FNs nulltoleranseregler når tilfellene av seksuelle overgrep avsløres gjentatte ganger. For å kunne redusere de skyhøye overgrepstallene, må vi arbeide strategisk for at seksualisert vold i krig straffes etter internasjonale regelverk i sivile domstoler.
Vi må etterstrebe en transformativ og kunnskapsbasert agenda som skjerper straffeforfølgelsen av personer som bruker seksuelle overgrep som våpen, mobiliserer tilstrekkelig ressurser og sørger for en langt bedre opplæring av både sivilt og militært personell som deltar i internasjonale fredsbevarende styrker. Det burde være et minstekrav at de som skal bevare freden ikke utøver vold og forverrer situasjonen ytterligere.