Atomopprustning i nedrustningens tid

Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ennå ikke er forbudt. Til tross for mye fokus på atomnedrustning de siste årene foretar nå USA en oppgradering av NATO-atomvåpen på europeisk jord til en samlet sum av 70 milliarder kroner. Vi skal ikke heller bare forby dem, Stoltenberg?

Det var under den kalde krigen at USA plasserte ut atomvåpen i Tyskland, Belgia, Nederland, Italia og Tyrkia som et ledd av NATOs atomvåpengaranti. Siden den gang har gjensidige nedrustningsavtaler resultert i en kraftig reduksjon av verdens samlede atomvåpenarsenal. Denne uken ble det klart at USA nå vil bruke enorme summer på å ruste opp de europeiske lagrene. Kun fem år etter at Obama selv tok initiativ til en avtale i FNs sikkerhetsråd om å gjøre verden atomvåpenfri, er dette et steg i stikk motsatt retning.

Det er ingen logiske grunner for den varslede opprustningen. Å bruke 70 milliarder på opprustning av atomvåpen er  totalt uansvarlig. Det er bred enighet i verden i dag om at atomvåpen er problematisk, og 188 statsparter har skrevet under Ikkespredningsavtalen. En atomvåpenkrig vil ha katastrofale konsekvenser for klima, mat og vann. Selv om våpnene aldri blir brukt, innebærer både utvikling og prøvesprengning av atomvåpen en stor miljø- og helserisiko. Det radioaktive nedfallet kan forflytte seg langt med vind og vann, og utslippene er vanskelige, for ikke å si umulige å kontrollere. I tillegg kommer potensielle farer ved uforsvarlig lagring, og til syvende og sist den enorme humanitære og miljømessige katastrofen en faktisk bruk av våpnene kan medføre. Omsatt til sivile og samfunnsfremmende tiltak vil 70 milliarder nærmest kunne doble FNs årlige fredsbevarende operasjoner.

Atomvåpen har inngått som en del av NATOs forsvarsdoktrine siden 1949. Stoltenberg selv uttalte tidligere i høst at atomvåpen alltid har vært, og fortsatt er, en del av deres strategi. Selv om NATO selv mener dette bidrar til å skape fred og stabilitet i verden, er det nok av de som snarere understreker at NATOs atomvåpenpolitikk bidrar til økte spenninger internasjonalt. Fra før av hevdes det at Kina står på grensen til å hive seg inn i et godt gammeldags våpenkappløp for å ta opp konkurransen med USA. Den varslede opprustningen fra amerikansk side står nå i veien for russisk nedtrapping, og fjerner oss stadig lenger unna håpet om en verden uten atomvåpen.­­

Selv om USAs oppgradering ikke innebærer produksjon av nye våpen, vil den både forlenge levetiden til bombene og øke deres kapasitet. Den vedtatte opprustningen innebærer en effektivisering av våpnene og bedring av styremekanismen, samt oppgradert sikkerhetssystem. D­en første og største opprustningen siden slutten av den kalde krigen har en klar symboleffekt, og det gjenstår å se hvordan russerne vil svare. Det er lite sannsynlig at dette vil bli dysset ned fra russisk hold, men snarere understreke amerikansk aggressivitet, og slik legitimere russernes egne oppdateringer. Om vi står overfor et nytt opprustningskappløp vil tida vise.

Utplasseringen av atomvåpnene var et stort stridsspørsmål i Europa på 1970- og 80-tallet, og skapte stor uenighet også i Norge. Jens Stoltenberg var den gang en av pådriverne for en mer restriktiv holdning. At han finner tilbake til denne posisjonen når han nå trer inn i stillingen som NATOs generalsekretær i oktober er heller lite trolig, men desto viktigere at opprustningssaken blir prioritert på NATOs agenda i tiden som kommer. Den eneste varige løsningen på atomvåpenproblematikken er et verdensomfattende forbud som ikke favoriserer NATO-landene. En amerikansk opprustning på europeisk jord er snarere et skritt i retning av et fornyet våpenkappløp, og i stikk motsatt retning av hvilken retning USA og NATO med Stoltenberg i spissen burde gå.

 

Kilder: Aftenposten, learnaboutnukes.com, Nei til Atomvåpen