Krig er en klimadreper

Koblingene mellom klimaendringer og konflikt er en stadig mer relevant problemstilling i dagens samfunn. Når temperaturen på jorda øker, fører det med seg multifaktorielle utfordringer som hyppigere ekstremvær, tørke og flom. Påå grunn av økende ressursmangel vil sjansen for konflikt øke, og vi vil se mer av det mange i dag kjenner som klimaflyktninger (Lee, H. et al. 2023; 15). Klimaendringer har direkte konsekvenser for konflikt i verden, men krig og konflikt fører også til direkte ødeleggelser på klima og miljø. Under den pågående krigen i Ukraina har man sett utallige eksempler på miljøødeleggelser som en konsekvens av krigen. På hvilke måter skader krigføringen miljøet rundt oss?

Granater, bomber, artilleriskyts og ammunisjon er alle essensielle deler av det å vinne moderne krig. Den siste tiden har man snakket om forsyningsproblemene av ammunisjon til Ukraina, og det minkende ammunisjonslageret til NATO. Dette kommer av den store mengden skyts som blir avfyrt i krigen. Omtrent 6000 granater fra Ukrainsk side hver dag i konflikten (Andreassen, T. og Rønneberg, K. 2023) og tallene fra russisk side antas å være høyere (Lillegård, H. 2023). Det enorme bombardementet skader klima og miljø i alle ledd fra produksjonen til utskytning på ukrainsk landjord.

Landminer er blant våpensystemene som er ulovlig etter CCW-konvensjonen for inhumane våpen. Til tross for dette er landminer i bruk under den pågående krigen i Ukraina, og landet antas nå å være verdens mest minelagte land. Landjorda og livsgrunnlaget til millioner av ukrainere blir satt i umiddelbar fare ved bruk av landminer, blindgjengere og udetonerte eksplosiver. I april i år anslo man at 174 000 kvadratkilometer med ukrainsk jord er minelagt eller har rester av eksplosiver, det tilsvarer et landområde større enn England. Hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp jobber aktivt med å rydde områder, men pågående konflikt gjør at store områder er utilgjengelige. 

Krig og konflikt fører med seg store mengder klimagassutslipp. En stor utfordring når det kommer til klimautslipp i militær sektor er sektorens motvillighet til å måle og rapportere utslippene sine. På grunn av politisk motstand har militære klimagassutslipp blitt ekskludert fra både Kyoto-protokollen i 1997 og Paris-avtalen i 2015 (Claussen, A. 2022). Det gjør i hovedsak to forhold svært vanskelige. For det første forpliktes ikke den militære sektoren til å bidra med å redusere klimagassutslippene sine. For det andre så gjør dette målingen av sektorens reelle utslipp og innvirkning på klimaet mye vanskeligere. 

I forskningen på klimaavtaler har man sett at sterke normer rundt grønn omstilling er viktige for at avtalen skal ha virkningskraft (Nyborg, K. et al. 2016). Ved å systematisk utelukke en stor sektor fra internasjonale avtaler ekskluderer man en viktig utslippsfaktor, og svekker den normative legitimiteten til klimaavtalen som helhet. 

I 2022 vedtok medlemmene i FN et nytt normativt rammeverk for hvordan miljøet skal beskyttes under konflikter. I ‘Protection of the environment in relation to armed conflict’ (PERAC) ble det lagt fram 27 prinsipper, der man gir retningslinjer for beskyttelse av miljøet før, under og etter konflikt. Dette er et viktig steg i retning av internasjonal samarbeid for ivaretagelse av miljø, også når konflikter pågår. Prinsippene tar for seg ulike aspekter av miljøødeleggelser fra verning av områder og erstatninger for miljøskader til opprydding etter krigføring (UN, 2022; 4-6). Likevel er rammeverket bare delvis juridisk bindende, og det er ennå utfordringer med å håndheve og forhindre miljøforbrytelser som skjer under konflikt. 

Vi er alle tjent med et levelig globalt klima og miljø, uansett hvilke kriger og konflikter som foregår eller oppstår. Krig og konflikt har konsekvenser langt utover vår forståelse av landegrenser og territorier. Når det kommer til klima og miljø vil forhindring og forebyggende tiltak mot miljøforbrytelser, klimagassutslipp i forsvarssektoren og sterke internasjonale rammeverk bli helt nødvendig hvis vi ønsker å skape en framtid for oss, og de som kommer etter.

 

Kildeliste:

Andreassen, T. og Rønneberg, K. (2023) Vesten sliter med å produsere nok ammunisjon til Ukraina. Årsaken kan spores tilbake til 1991. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/verden/i/q1Qrgg/vesten-sliter-med-aa-produsere-nok-ammunisjon-til-ukraina-aarsaken-kan-spores-tilbake-til-1991 [Hentet 22.05.2023]

Claussen, A. (2022) War is a climate killer. Russia’s war on Ukraine has pushed the climate crisis off the agenda. But we need a ceasefire and global demilitarisation for a 1.5℃ world. Tilgjengelig fra: https://www.ips-journal.eu/topics/economy-and-ecology/war-is-a-climate-killer-6094/ [Hentet 25.05.2023]

Lee, H. et al. (2023) Synthesis Report Of The IPCC Sixth Assessment Report (AR6) Summary for Policymakers. Tilgjengelig fra: https://www.ipcc.ch/report/ar6/syr/downloads/report/IPCC_AR6_SYR_SPM.pdf [Hentet 22.05.23].

Lillegård, H. (2023) Krigen i Ukraina – skyter 26 000 granater hver dag. Tilgjengelig fra: https://www.dagbladet.no/nyheter/skyter-26-000-granater-hver-dag/78712685 [Hentet 22.05.2023]

Nyborg, K. et al. (2016). Social norms as solutions. Science, [354] (6308), 42-43.

UN (2022) Draft principles on protection of the environment in relation to armed conflicts. Tilgjengelig fra: https://legal.un.org/ilc/texts/instruments/english/draft_articles/8_7_2022.pdf [Hentet 26.05.2023]

Ekstra ressurser:

 

Denne kronikken er skrevet på vegne av Norges Fredsråd, av Per-Kristian Leonhardsen Nordmo, praktikant for Norges Fredsråd våren 2023.