15.08.2021 leverte Norges Fredsråd innspill til flere endringer i straffeloven som er ment å straffe aktører som bidrar til utenlandske påvirkningsoperasjoner. Les mer her.
Vi takker for for muligheten til å komme med innspill, og vil videre fokusere vårt innspill på behovet for å ivareta rettssikkerheten til aktører som kan være målgruppe for utenlandske påvirkningsoperasjoner.
Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon for 18 norske fredsorganisasjoner i Norge. Kjernen i vårt arbeid er dialogdrevet fredsarbeid, kulturforståelse og anti-militarisme. Dilemmaene som vi vil fremheve med et mulig “straffebud som mer generelt rammer samarbeid med fremmed etterretningstjeneste som setter denne i stand til å utøve fremmed virksomhet i Norge”, jamfør høringsbrevet, mener vi også er overførbare til organisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre aktører som jobber i sivilsamfunnet i skjæringsfeltet forskning og informasjonsformidling, utenriks- og forsvarspolitikk, og politisk påvirkning.
Vi er ikke naive på hvilken aktører som kan være målgruppe både for loven, og de utenlandske påvirkningsoperasjonene den er ment å fange opp. Vi ser også at slike påvirkningsoperasjoner er et økende problem. Det er også her viktig å nevne stadig utvidet bruk av statlig overvåking av kritiske stemmer i flere land. Derfor er det særs viktig å fram hva endringene i straffeloven innebærer.
Innspill til videre arbeid med disse endringene:
- Hvem og/eller hva som er mål for loven i Norge, hva som utgjør en påvirkningsoperasjon, og hva som regnes som fremmed etterretningstjeneste må tydeliggjøres. Kan aktører uvillig bidra til slike påvirkningsoperasjoner?
- Dette vil omhandle aktører i Norge som utfører arbeid som er kritisk til gjeldende norsk politikk. Preventivt og transparent arbeid rundt en slik lov, og dets konsekvenser, vil bidra til videre tillit mellom norske myndigheter og aktører som er mål for loven i Norge.
- Kunnskapsbygging må derfor tilrettelegges for. Preventivt arbeid kan bidra til å identifisere en påvirkningsoperasjon, potensielt forhindre at aktører bidrar til en slik operasjon, og hindre utvidet overvåking av allerede utsatte aktører.
- Hvordan ivaretas ytringsfriheten? Hvordan sikres organisasjonsfriheten? Og hvordan sikres den akademiske friheten?
Vi avslutter med å stille et utvilsomt åpenbart spørsmål, som vi ønsker å stille uansett. Hvordan sikres det at disse endringene forvaltes trygt? Vi ser i dag at lignende hjemler rettferdiggjør mistenkeliggjøring, forfølging og overvåking av kritiske stemmer i flere land. Norge er ikke skjermet for de politiske tendensene vi ser i verden, ei heller for endringer i norsk politikk.