Hvorfor kan man bo i Hiroshima, men ikke Tsjernobyl?

Hør på podkast: SpotifyApple PodcastSoundcloud

 

Hva er atomskygger? Overlever egentlig kakerlakker et atomvåpenangrep? Dette og andre spørsmål svarer Madeleine Barbru, rådgiver i seksjon beredskap ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), på i Norges Fredsråds nye podkast Bomberommet. Denne artikkelen er basert på utdrag av samtalen hun hadde med Fredsrådets Oda Andersen Nyborg. 

 

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige kjernekraftulykken verden har sett. Så oppsiktsvekkende er eksplosjonen som rammet byen ti mil nord for Kiev at HBO Nordic i 2019 lanserte en dramaserie basert på hendelsene. Førti år tidligere, i 1945 var det en annen atomeksplosjon, denne med faktisk intensjon om å ødelegge området den ble sluppet på: Hiroshima, Japan. To atomeksplosjoner, men bare et sted er beboelig i dag. Hvorfor? 

 

-Det ble rett og slett sluppet ut mye mer radioaktivt materiale i Tsjernobyl enn det ble med bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Faktisk så mye som ca tusen ganger mer, svarer Barbru. 

 

Det vil si, tusen ganger mer anriket uran, grunnstoffet til reaktorene i Tsjernobyl og atomvåpen, ble sluppet ut i og etter eksplosjonen i Tsjernobyl enn når bomben slo ned i Hiroshima. Barbru forklarer hvorfor ulykken i atomkraftverket ga mye større ringvirkninger enn atombomben. 

 

En reaktor, som det var flere av i Tsjernobyl, er stor. De inneholder mye nukleært materiale og det er sånn at det radioaktive brenslet som føres inn er mindre radioaktivt enn etter at det har blitt brukt. Brukt brensel er enda mer radioaktivt. I Tsjernobyl så sprengte først en reaktor, og så var det brann i flere dager som slapp ut radioaktive stoffer. 

 

Offisielle tall viser at hendelsene krevde om lag  140 000 og 30 menneskeliv, respektivt. Man skulle tro at Hiroshima, som krevde desidert flest menneskeliv også var mest rammet økologisk, men det stemmer altså ikke.

 

– Ved en kjernevåpendetonasjon som de i Japan så slippes alt ut på en gang, veldig veldig intenst. Dette er ganske kortlivet. I Tsjernobyl hadde man derimot veldig mange langlivede radioaktive stoffer som det tar mange mange år å bryte ned. Under den dageslange brannen, ble disse også spredt i naturen, avslutter Barbru.