Norge deltar i den USA-ledede koalisjonen som kjemper mot IS i Irak. Kampen mot IS er preget av mange aktører og ulike politiske interesser. Ved siden av vestlige land og den irakiske hæren fører sjiamilitser støttet av Iran samt kurdiske styrker krig mot terrororganisasjonen. Byen Fallujah er et av områdene der IS har befestet sin posisjon, og den irakiske hæren driver i disse dager en blodig offensiv for å befri byen. IS nekter all utreise fra Fallujah, og byen har blitt et fengsel hvor titusener mangler mat og medisiner. Samtidig ønsker ikke irakiske styrker og den vestlige koalisjonen å slippe forsyninger inn i byen for å unngå at de havner i hendene på terroristene. Med dette hindrer de også at livsnødvendig bistand når frem til den trengende befolkningen.
Tekst: Aksel M. Bjerke
Det er liten tvil om at IS bryter folkeretten når de nekter sivile å forlate en krigssone, og dermed holder befolkningen som gissel og bruker den som menneskelig skjold. Koalisjonsstyrken som omringer byen bryter ikke nødvendigvis folkeretten ved å beleire en by som holdes av en fiende. De vurderer det slik at å slippe inn mat og medisiner vil styrke IS’ posisjon. Men Genèvekonvensjonen forplikter oss til å minimere effekten av de militære operasjonene på sivilbefolkningen, og vi må kunne forvente at vestlige styrker og særskilt Norge gjør sitt ypperste for å følge konvensjonen. Skal de vestlige styrkene kunne forsvare sin blokade, må de også kunne bevise at IS faktisk vil bli styrket ved å tillate innførsel av mat og medisiner. Humanitær folkerett eksisterer for å skåne sivile i størst mulig grad fra de uunngåelige lidelsene som krig medfører. Sedvanen som holder den i live må hele tiden håndheves for at den skal beholde sin funksjon!
Uansett hvordan man vurderer omstendighetene koalisjonsstyrkene befinner seg i er det ingen tvil om at det er sivilbefolkningen i Fallujah som bærer de tyngste lidelsene. I den sammenheng er det verdt å drøfte de kortsiktige og langsiktige politiske implikasjonene dette vil ha for Irak som stat når IS er beseiret. Motsetningene mellom sjiaer og sunnere oppstod som et dypt politisk problem etter den amerikanske invasjonen i 2003 og er bakteppet for IS’ evne til å utnytte elementer i sunnibefolkningens misnøye med det sjiadominerte regjeringen i Bagdad. Det er ikke tilfeldig at den sunnidominerte byen Fallujah har blitt et tilholdssted for terrororganisasjonen. Den brutale fremferden på begge sider av den sekteriske konflikten har skapt en enorm mistenksomhet som vil ha politiske implikasjoner i lang tid fremover. Ser vi på Fallujah og lignende beleiringer som ledd i kampen for å samle Irak til et helhetlig land, er dette muligheter Bagdad har for å prøve å vinne over sunnipopulasjonen. Det har tidligere kommet rapporter om vold og massakre utført av sjiamilitser mot sunnier. En unødig hard fremferd også i Fallujah der innbyggeres lidelser maksimeres, vil heller svekke enn styrke et fremtidig samlet Irak.
Når Norge deltar i krigføring i Irak er vi en del av en komplisert og blodig konflikt. Det er lett å forstå ønsket om å bidra til å bekjempe den kanskje mest grusomme terroristbevegelsen verden har sett. Men iveren etter å knuse IS kan ikke gå på bekostning av å se det store bildet der vi er alliert med irakiske myndigheter og sådan indirekte iranske styrker, samt sjiamuslimske militser. I en konflikt som denne er det spesielt viktig at norske styresmakter er seg bevisst viktigheten av å bevare et militærpolitisk engasjement forankret i folkerettens intensjon.
Aktuelle lenker:
Iraq: Fallujah Siege Starving Population
Sultkrise i Fallujah: IS gir bare mat til støttespilllere
Isis burns 15 civilians to death for trying to leave besieged Fallujah and arrests TV dissident
Study: Iraq Violence Not Caused by Sectarian Tensions