På grunnlag av konklusjonene fra UNICEFs rapport 2013, «Children in Israeli Military Detention», pågår nå kampanjen «Palestinske barn i israelske fengsler», og på Litteraturhuset lørdag 7. januar hadde mange møtt opp for å delta på konferansen. Kravet som ble stilt var at ingen barn skal fengsles, og at Norges utenriksminister, Børge Brende, må legge press på israelske myndigheter slik at bruk av administrativ forvaring av palestinske barn i militærfengsler opphører.
Innlederne under dagens konferanse besto av blant annet Amira Hass, en israelsk journalist, den australske juristen Gerard Horton, en av grunnleggerne av organisasjonen Military Court Watch (MCW), og Salwa Duaibis som har arbeidet mange år med menneskerettigheter i Palestina. Mens Horton forklarte hvordan de israelske militære forvaringsanstaltene fungerer i praksis, gikk Duaibis nærmere inn på etterdønningene som følge av arrestasjonene, og hvilke effekter arrestasjonene har på barnet og familien det gjelder.
Hvorfor er fengslingen et problem?
Israel opererer med to ulike rettsvesener for barn; en sivil domstol, som i hovedsak følger internasjonal rettsstandard, og en strengere militær domstol hvor de fleste palestinske barn får sin dom. Konklusjonen til UNICEFs rapport er at Israel stadig bryter FNs Barnekonvensjon, som skal verne barn mot mishandling når de er i kontakt med militære og juridiske institusjoner.
UNICEF har anslått at rundt 220 mindreårige palestinske barn sitter i israelske fengsler til enhver tid, de yngste er ikke mer enn 12 år gamle. De fleste arrestasjonene pågår rundt kl. 02:00 på natten slik at de israelske soldatene slipper opptøyer, og man oppnår både skremselspropaganda og mulig masseavstraffelse i samme sleng, fortalte jurist Gerard Horton til de fremmøtte på Litteraturhuset. Familiene til de arresterte barna blir sjeldent informert om hvorfor de blir arrestert, ei heller om hvor de blir ført. Det er i tillegg svært lite papirarbeid i forbindelse med arrestasjonene noe som gjør det vanskelig å følge enkeltsakene.
Forteller desverre ikke mye nytt
Rapporten fra UNICEF forteller dessverre ikke mye nytt. Allerede i 2001 slo den svenske juristen, Birgitta Elfstrom, alarm rundt Israels behandling av Palestinske barn i forvaring. Elfstrom er medlem at Den internasjonale juristkommisjonen og er spesialist på FNs barnekonvensjon, og sa i et intervju med NRK i 2001 at “Israel har godkjent Barnekonvensjonen, fjerde Genèvekonvensjon og Torturkonvensjonen, men bryter dem alle.”
– Det er ulovlig å føre mennesker fra okkupert område til okkupasjonsmaktens land, sa Elfstrom, og pekte på at det er nettopp overføringen av barn fra palestinsk område til fengsel i Israel som skaper de største lidelsene for de palestinske familiene. Fordi palestinere nesten ikke har mulighet til å reise inn i Israel for tiden, betyr det at foreldrene ikke kan besøke barna sine, som sitter fengslet i Israel i påvente av en rettssak et halvt år senere.
Under gårsdagens konferanse er det lett å se at svært lite har endret seg de siste fjorten årene.
Korrigere tidligere feil
Salwa Duaibis påpekte Norges tidligere innsats i Palestina-tematikken og ba publikum tenke over hva som er vårt ansvar etter Oslo-avtalen? Oslo-avtalen, som skulle være en storstilt fredsavtale, ble en fiasko og som Duaibis sa, vi bør korrigere tidligere feil. Samme året som UNICEF rapporten kom ut (2013) var utenriksminister Børge Brende i Palestina og Israel, og slo fast at Israels fengsling og mishandling av palestinske barn er helt uakseptabel. Norges Fredsråd er enige med Brendes uttalelse, men mener også at det må mer enn tomme ord til. Norge kan ikke lenger sitte stille og se på at Israels okkupasjonspolitikk undergraver en varig og rettferdig fred. Ettersom Norge holder folkeretten og menneskerettighetene høyt, forventer vi en aktiv politikk fra Brende ved at det må legges press på israelske myndigheter slik at bruk av administrativ forvaring av palestinske barn i militærfengsler opphører.
Vær også oppmerksom på Filmkveld i Kvekersenteret, Grønland 12, i kveld (8. februar) kl. 17 – 20.