Fredsprisen skal ifølge Alfred Nobels testament deles ut “åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.” Prisen deles årlig ut av en komité utnevnt av Stortinget. Hvorfor blir det så mye styr?
Alfred Nobels testamente utgjør det juridiske rammeverket for hvordan fredsprisen skal deles ut. Det gjøres klart at prisen skal skjenkes den som har bidratt mest for fred. Men hva er egentlig fredsarbeid? Det kan være fristende å utvide begrepet til også å omhandle menneskerettighets- og solidaritetsarbeid. En slik sammenslåing er uheldig, da selve fredsbegrepet vannes ut. Norges Fredsråd mener faktisk fredsarbeid handler om å arbeide for begrensning av voldsmakt, nedrustning og ikke-voldelig konfliktløsning.
Nobelkomiteen har gjentatte ganger gitt prisen til individer og organisasjoner på andre grunnlag enn det som er gitt i Nobels testamente. Barack Obama er commander in chief for verdens største militære organisasjon, men fikk likevel fredsprisen i 2009. Hvordan er dette mulig? Fredsprisen skal gå til fredspionerer, ikke til kandidater som tar seg godt ut sett gjennom norske sikkerhetspolitiske briller. Det er åpenbart at tidligere utdelinger ikke alltid gjenspeiler Alfred Nobels ønsker. Den norske fredsbevegelsen og internasjonale fagmiljøer har også undret seg over utdelinger der interessepolitikk tydelig trumfer en rettferdig og rettmessig utdeling. Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres for å endre dette?
Den norske Nobelkomiteen er både problemet og løsningen. Utfordringene ligger i komiteens avhengighet til den norske stat, og løsningen er en større grad av frihet – frihet til å dele ut fredsprisen uavhengig av sikkerhetspolitiske interesser. I dag speiles Stortingets sammensetning i Nobelkomiteen. Norges Fredsråd mener at de folkevalgte fremdeles skal utnevne komitemedlemmer, slik det er slått fast i Nobels testamente, men at disse ikke skal representere det partipolitiske Norge. Fredsforskere og representanter fra fredsbevegelsen vil ha et bedre grunnlag for å dele ut prisen i tråd med Nobels testamente. For å gjøre det enda klarere at prisen ikke deles ut av den norske stat bør komiteens medlemmer representere et mye større internasjonalt miljø. En internasjonalisering vil gi prisen større legitimitet, og det vil også bli tydeligere utad at komiteen ikke fungerer som marionetter verken for den sittende regjering eller Stortinget.
Norge har fremdeles et svært kjølig politisk forhold til Kina etter utdelingen i 2010. Liu Xiaobo fikk prisen for sin ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina. Regimet i Beijing stilte den norske stat ansvarlig for det de anså som et inngrep i interne kinesiske affærer, og pekte på Nobelkomiteens partipolitiske sammensetning. At regjeringen tidligere i år grunnet trusler fra Kina nektet å møte Dalai Lama undergraver Nobelkomiteens uavhengighet ytterligere. Hvorfor skulle den utøvende makten finne det nødvendig å beklage en tildeling dersom den anser seg selv som nøytral? Det er fundamentalt problematisk at komiteen har sterke bånd til statsapparatet. Den norske Nobelkomiteen forvalter verdens mest prestisjetunge fredspris. Vi tror Den internasjonale Nobelkomiteen er bedre skikket til oppdraget.