I Aleppo møtte Michal Przedlacki det han omtaler som “en samlet opposisjon” av syrere som er villige til å ofre livene sine for friheten. Som filmskaper vil han ha seg frabedt å bli hyllet som helt: det er syrere som risikerer livet i Syria.
Tekst og foto: Johanne Hoffart
De polske regissørene Michal Przedlacki og Wojciech Szumowski står bak filmen “Aleppo: Notes from the Dark”. I filmen møter vi et knippe syrere som alle har endret livene sine som følge av borgerkrigen: Én mann brukte å selge kjøleskap, men ble aktiv i den væpnede opposisjonen. En annen bruker all sin tid på å dele ut gratis brød til sivile på grensen av overlevelse. En journalist sliter med å finne sin plass mellom deltakelse og dokumentasjon. En lege var ansatt hos statlige militærmakter, men gikk over til å hjelpe opposisjonen etter å ha blitt presset til å drepe i tjeneste. Felles for alle vi møter er at de har fått hverdagene sine snudd på hodet – og verdiene sine satt på prøve.
Under overflaten
Michal tilbrakte rundt seks måneder i Syria, i motsetning til mange av journalistene som flys inn til “frontline” for et par dager.
— Vi kaller dem “one day journalists”. De har ikke som ambisjon å skape økt forståelse, eller å vise til noe som overrasker et utenforstående publikum. De vil vinne Pulitzerprisen – fortelle en ekstrem historie, mener Michal.
Michals ambisjon er derimot å la syrerne selv fortelle sin historie. Filmen hans bærer preg av dette da den gir spillerom til det noen kanskje ville stemplet som “terrorisme”, “religiøs fundamentalisme” eller “voldspropaganda” – men nettopp uten å bruke slike merkelapper. I stedet finner seerene seg midt inne i protagonistenes hverdag og blir kjent med de menneskelige sidene deres, og underliggende årsaker til hvorfor ting har blitt som de har blitt. Filmen retter ingen pekefingre, men leter heller etter universelle aspekter ved overlevelse og kamp for frihet.
— Døden skremmer folk
Michal har lang fartstid innenfor humanitært arbeid, noe han valgte å vie livet sitt til etter at han opplevde tsunamien på Sri Lanka i 2004. Han mistet gode venner i tsunamien, og bestemte seg for å slutte i sin vanlige jobb for å hjelpe mennesker i nød. Overgangen til filmmediet handler om at han vil at enda flere skal ønske å hjelpe.
— Empati er et premiss for å hjelpe, og dette er noe man kan legge til rette for gjennom film. Om man bare følger med i nyhetsbildet kan man bli presentert for motstridende og kompliserte narrativer. All volden og det politiske spillet gjør at vanlige folk trekker seg unna, tror Michal.
Og Michal har bevitnet mye i Syria som kan vekke empati, fordi man til syvende og snakker om mennesker i ekstreme situasjoner.
— Ta for eksempel det å bli fordrevet: vi hører at ekstremt mange syrere bli fordrevet fra hjemmene sine. Men hva betyr det egentlig å bli fordrevet? Det betyr at vi alle flykter fra dette rommet, fra denne bygningen [Fredshuset, Oslo sentrum, journ. anm.], akkurat nå – og at vi kun har det vi står og går i idet vi flykter. Syrere kom til oss i åpne biler, uten klær, midt på vinteren. De hadde ingenting annet enn seg selv, forteller Michal.
Kampen for en hverdag
Og det er dette menneskelige – det nakne – som på tross av de ekstreme situasjonene vi blir presentert for i Michals film, henger igjen som essensen av hans fortelling. Som han iherdig insisterer på at ikke er sin fortelling, men syrernes. Og kanskje er det ikke engang syrernes, men menneskenes. Alle menneskene i filmen har en “sivil historie” – som finner eller fant sted enten før de tok opp våpnene, parallelt på hjemmebane, eller som ny livsvei etter tidligere å ha båret våpen. Som seer av “Aleppo: Notes from the Dark” tvinges man vekk fra et statisk bilde av væpnede opprørere som evig radikaliserte – og oppdager at det mange syrere ønsker seg tilbake til, er en hverdag.
Michal oppordrer alle til å på ulike måter og nivåer gripe inn for å stoppe overgrep mot sivile.
— Å ikke gripe inn er det samme som å bidra til undertrykkelse. Det finnes så mange mennesker med god moral som ser vekk – ikke tillat at din moralske ryggrad bøyes, avslutter Michal.
Se trailer til filmen her.
Se intervju med Michal Przedlacki på BBC News her.
02.06.2014
johanne@norgesfredsrad.no