Organisasjon:
Internasjonal Dugnad
Grunnlagt:
1939
Antall medlemmer:
63
Leder:
Jorunn Bush
Intervju med Karoline Paulen og Peter Meining. Tekst og foto: Johanne Hoffart.
Hvordan er organisasjonen bygd opp?
– Vi har en relativt flat struktur. Vi har et styre på sju medlemmer, inkludert leder, nestleder og kasserer. Alle bidrar på frivillig basis, og de fleste av medlemmene våre er fra Oslo-regionen.
Hvem er Internasjonal Dugnads viktigste støttespillere?
– Finansielt drives vi av medlemskontingent, påmeldingskontingent fra leirdeltakere, samt avgift fra organisasjoner som vi driver leire sammen med. Tidligere har vi fått prosjektstøtte fra UD, og tidvis fra andre typer stiftelser.
– Samarbeidspartnerne våre er organisasjoner som ønsker å holde internasjonale leirer. De siste årene har vi ofte hatt leirer sammen med Camphill-bevegelsen, pluss at vi er medlem av Fredsrådet og UngOrg.
I hvilken historisk kontekst ble organisasjonen dannet i utgangspunktet?
– Internasjonal Dugnad oppsto som den norske avdelingen av den internasjonale bevegelsen Service Civil International (SCI), som oppsto i 1920. Etter første verdenskrig var det stort behov for hjelpearbeid, og tanken var at man skulle samle til å gjøre noe konstruktivt i form av en leir. Leirene skulle delvis fungere som alternativ til militærtjenesten, og i begynnelsen var de fleste deltakerne unge menn. Den første leiren ble avholdt i Frankrike.
– Den norske avdelingen oppsto først i 1939, og utviklingen artet seg noe annerledes fordi krigen brøt ut på samme tid. For eksempel var organisasjonen med på å hjelpe nordmenn med å flykte til Sverige. En av pioneerene i Internasjonal Dugnad, Ingebjørg Fosstvedt Sletten, fikk den israelske utmerkelsen “Righteous among the nations” for dette arbeidet.
Hvilken type fredsarbeid anser Internasjonal Dugnad som viktigst i dag?
– Det vi driver med er såkalte dugnadsleire, hvor vi bruker det internasjonale nettverket vårt til å koble non-profit-organisasjoner med frivillige som ønsker å gjøre en innsats. Mottoet vårt er “Handling, ikke ord”. En leir kan vare i cirka to uker, og kan omfatte alt fra oppussing og gårdsarbeid, til arbeid med barn. Hver leir har 10-20 deltakere som koordineres av en leirleder og en arbeidsleder.
– Det fredsskapende aspektet ved leirene er at folk møtes på tvers av landegrenser. 40 land har lokale avdelinger av moderorganisasjonen Service Civil International. Alle typer folk kan delta, og gjennom leirene blir man veldig godt kjent med hverandre.
Hva er det Internasjonal Dugnad ønsker å oppnå?
– Vi ønsker at folk fra ulike land skal kunne forstå hverandre og leve i fred. Vi tror at møter mellom folk fra ulike land gjør det vanskeligere å gå til krig. Vi ønsker at folk som ikke har så mye internasjonal erfaring skal bli mer engasjerte i internasjonale tema gjennom leirene.
Hvem er det Internasjonal Dugnad ønsker å påvirke?
– I første omgang er det leirdeltakerne, men sekundært også de ulike partnerorganisasjonene som vi arrangerer leirer sammen med. Vi tror vi kan påvirke ved at deltakerne fortsetter å jobbe for fred i sine lokalsamfunn etter at leiren er ferdig. Vi tenker at alle kan gjøre litt.
Hvorfor bør man engasjere seg i Internasjonal Dugnad?
– Man bør komme til oss om man er nysgjerrig på verden, og om man ønsker å bli kjent med likesinnede fra andre land gjennom et felles prosjekt. Vi er en åpen organisasjon som ønsker å tilrettelegge for alle som ønsker å delta.
Hvordan vil dere definere fred?
Peter: – Fred er å leve sammen uten vold. Ikke bare internasjonalt, men også innad i land, og til og med innad i familien.
Karoline: – Lester B. Pearson sa noe slikt som “Hvordan kan det bli fred uten forståelse? Og hvordan kan man forstå hverandre om man ikke møtes?”. Det er en forutsetning for fred at man kan møtes til diskusjon, og at man kan se seg selv som del av et større felleskap.