Mange forholder seg kun til staten og militæret som aktører i konflikten om nordområdene. Å argumentere innenfor den realistiske skolens narrativ er for snevert, og det skaper frykt. Det mener Gunhild Gjørv ved Universitetet i Tromsø.
Tekst og foto: Johanne Hoffart
Gunhild Gjørv var foredragsholder ved IKFFs (Internasjonal Kvinneliga For Fred) nordiske møte i slutten av januar. Gjørv har jobbet mye med sikkerhetsperspektivet, og var invitert til møtet for å snakke om nordområdene under tittelen ”Militarisering av nordområdene?”.
All makt til militæret
Gjørv gikk ganske raskt til angrep på Norges Fredsråds egen rapport ”Suverenitet, samarbeid og sikkerhet i Nordområdene” fra 2012. Gjørv mener at både Norges Fredsråd og andre gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å knytte sikkerhetsbegrepet til staten og militæret.
– Ved å utpeke disse som hovedaktørene i sikkerhetsspørsmål, overlater man også all makt til disse aktørene. Det finnes flere skoler enn en slik realisme-orientert skole, mener Gjørv.
– Argumenter som baserer seg på frykt, kan anvendes som argument både for og imot militær nedrustning. Spørsmålet blir fort et som kun dreier seg om de militære styrkenes styrke og tilstedeværelse, tror Gjørv.
Menneskene i fokus
Gjørv ønsker å rette blikket mot de andre aktørene som har en rolle i konflikten om nordområdene, nemlig de sivile aktørene.
– Jeg jobber først og fremst med begrepet menneskelig sikkerhet, eller ”human security”. Sikkerhet handler om det at folk skal kunne se for seg en framtid, materielt og immaterielt. Aktører som kan sørge for en trygg framtid er for eksempel lokalsamfunn, media, organisasjoner, bedrifter og forskere. Til sammenligning spiller militæret en ekstremt midlertidig rolle i et sikkerhetsperspektiv, mener Gjørv.
Gjørv peker på at debattene om nordområdene ofte kan gi inntrykk av at nordområdene er ubebodde – at det er en form for ”wasteland” som skal forvaltes sikkerhetspolitisk. En slik fremmedgjøring forsterkes dessuten av de nye begrepene som tas i bruk. Tenker man at det faktisk er nordlendingene man snakker om når man snakker om ”nordområdene”?
– Man må huske på at det til syvende og sist handler om de folkene som faktisk bor der, og deres framtid, sier Gjørv.
Militært-sivilt samarbeid
På den annen side tror Gjørv at det å adskille sivile og militære aktører også vil være et feilgrep, og hun råder de som ønsker å jobbe for fred til å tenke pragmatisk.
– Man kan like, eller ikke like, måten militæret handler på. Men slik situasjonen er i dag, er det militæret som blir deployert når verden møter problemer. Et samarbeid eller en dialog, er ikke nødvendigvis det samme som en støtteerklæring. Men om vi som sivilsamfunn ikke engasjerer oss i det militæret holder på med, overlater vi desto mer makt i deres hender, mener Gjørv.
30.01.2014
johanne@norgesfredsrad.no