Et samlet Latin-Amerika gir ubetinget støtte til Vestens «stjernedissidenter» Edward Snowden, Chelsea Manning og Julian Assange. Slik har kontinentet gått fra å være USAs bakgård til å bli en mektig og selvstendig geopolitisk aktør, mener journalist og forfatter Eirik Vold.
Tekst og foto: Johanne Hoffart
Eirik Vold gjestet Fredshuset i Oslo for å fortelle om Vestens jakt på varslere og latinamerikanske lands rolle som frihavn for disse. Hvorfor denne støtten til varslerne? Hva har støtten å si for den globale geopolitiske maktbalansen?
– Et symbol på Vestens forfall
Vold åpnet sitt foredrag med det han kaller en politisk «actionthriller». Han forteller: Det er den 3. juli 2013. Evo Morales skal fly fra Moskva til Bolivia, men på veien får han beskjed fra fire europeiske NATO-land om at han ikke får benytte seg av luftrommet deres. Flyet trenger landingstillatelse for å fylle bensin, men får ikke lov. Flyet må etter hvert nødlande i Wien, og det blir kjent at episoden skyldtes at USA mistenkte at varsleren Edward Snowden befant seg om bord i presidentflyet.
– Det var første gang i historien at et presidentfly ble satt på bakken på denne måten. Ikke engang den beryktede Pinochet kunne finne på å true med attentat mot et fly basert på antagelser som dette. Men det gjorde altså vestlige land i 2013, sier Vold.
Hendelsen vakte sterke reaksjoner i latinamerikanske land, og flere pekte på brudd med internasjonale normer og regler. Blant annet uttrykte UNASUR (Unión de Naciones Suramericanas) sin indignasjon gjennom fordømmelse av handlingene, og mente disse konstituerte «unfriendly and unjustifiable acts that have also put in serious risk the security of the Bolivian head of state and his party» [1]. FNs generalsekretær Ban Ki-moon uttalte at statsoverhoder og deres luftfartøy skal ha immunitet og straffefrihet [2].
– President i Europaparlamentet Martin Schultz kalte hendelsen et symbol på Vestens forfall som forsvarer av menneskerettigheter, sier Vold.
Innblikk i en supermakts forvaltning
Vold har intervjuet Julian Assange, grunnleggeren av Wikileaks. I følge Vold er kjernen i Assange og Wikileaks’ filosofi at institusjoner selv har for mye makt over hvordan omverdenen oppfatter dem. Assange vil at menneskeheten skal ha tilgang til innsideinformasjon om institusjonene – og at slik informasjon skal kunne avdekkes uten at varslere blir forfulgt. I 2010 begynte Wikileaks publiseringen av ”Cablegate”; en enorm samling hemmeligstemplede dokumenter fra amerikanske ambassader i hele verden.
– Denne samlingen har blitt kalt ”en opprørsversjon av biblioteket i Alexandria”. Jeg vil kalle den et geopolitisk oppslagsverk som gir oss innblikk i hvordan verdens eneste supermakt forvalter denne makten, sier Vold.
Den siste tidens hendelser har forøvrig satt USAs supermaktposisjon på prøve. Assange har oppholdt seg på den ecuadorianske ambassaden i London siden Juni 2012. Ambassaden gir Assange politisk asyl fordi han risikerer å bli utlevert til USA, hvor han står i fare for å få dødsstraff. Da britene tidligere truet med å storme den ecuadorianske ambassaden, reiste et samlet Latin-Amerika seg og sa at dette ville være et overtramp mot internasjonal rett.
– De latinamerikanske landene tvang britene i retrett. Dette var en pinlig affære for britene, og et bevis på at latinamerikanske land hadde noe de skulle ha sagt i menneskerettighetsspørsmål, mener Vold.
I senere tid har både Nicaragua og Venezuela tilbudt Edward Snowden betingelsesløst asyl, i følge Vold. Vold mener latinamerikanske venstreregjeringers støtte til Assange og Snowden vitner om en endret geopolitisk maktbalanse, der det ikke bare er USA og Vesten som får lov til å spille på beskyttelse av menneskerettigheter.
Julian Assange på den ecuadorianske ambassaden. Foto: Wikimedia commons.
– USA har blitt geopolitisk rundspilt
Vold anså avdøde Hugo Chavez som hovedmotoren for denne endringen av den geopolitiske maktbalansen, og mener Chavez, på tross av å ha blitt framstilt som en klovn i vestlige og norske medier, faktisk har klart å rundspille amerikansk diplomati.
– Norske medier hadde en tendens til å omtale Chavez som en paranoid konspiratoriker som trodde USA var ute etter han. Etter Wikileaks’ avsløringer viser det seg at akkurat dette var tilfellet. Mediene har lett for å sykeliggjøre USA-skepsis, men avsløringene om USAs overvåkning vitner om at pressenorge kunne hatt godt av litt mer sunn skepsis, mener Vold.
Vold synes det blir spennende å se om Latin-Amerikas uavhengighet fra USA vil kunne vedvare også etter Chavez’ død. At latinamerikanske land tilbyr seg selv som frihavn for Vestens stjernedissidenter kan være motivert av muligheten til å styrke sin diplomatiske posisjon gjennom omfavnelse av menneskerettigheter, slik USA og Europa har gjort i en årrekke. Uavhengig av motivasjonen kan beskyttelsespraksisen stimulere flere varslere til å tre fram, tror Vold.
Foredraget og debatten foregikk på Fredshuset i Oslo.
07.11.2013
johanne@norgesfredsrad.no