I dagens nettutgave av Dagbladet tar leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, et oppgjør med medienes Nobelfokus kun uker før kunngjøringen av årets kandidater. Det er til sammen 273 nominerte til årets Fredspris, og det burde være selvsagt at disse kommer foran småbitter kjekling mellom to oppblåste egoer, skriver hun. Les resten her!
Om ti dager kunngjøres vinneren av en av verdens mest ærefulle utmerkelser. Men spørsmålet om hvem Nobels Fredspris går til i år har så langt vært fraværende i norske medier. Vi har derimot blitt servert en tabloidisert og pinlig feide mellom tidligere sentrale personer i Nobelsekretariatet. Man bør heller være litt mer opptatt av hvem som kan få prisen.
Nobels Fredspris har siden 1901 blitt tildelt individer og organisasjoner som på ulike vis har bidratt til fred og forsoning i verden. Prisen har gjennom årenes løp hedret store personligheter som Dalai Lama, Mikhail Gorbachev og sist Malala Yousafzai. Det er derfor en flau affære når tidligere leder av Nobelkomitéen Thorbjørn Jagland og tidligere direktør av Nobelinstituttet Geir Lundestad bruker innspurten før annonseringen av årets vinner på offentlig drittkasting. Etter utgivelsen av Lundestads bok Fredens Sekretær har norske medier fokusert mer på Jaglands dårlige vitser enn mulige kandidater til årets fredspris. Det er unødig å si at dette er dårlig reklame for Nobelkomiteen, hvis ærefulle oppdrag er å hedre fredsforkjempere.
I forkant av utdelingen er det en rekke kandidater som fortjener medienes oppmerksomhet langt mer enn Lundestad og Jagland. Zainab Bangura, FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikter, er en av de som har utmerket seg i året som har gått. Som en del av arbeidet for å bekjempe bruk av seksuell vold som et våpen i krig, har hun fokusert på å redusere stigmaet og skammen som knyttes til voldtekt og andre former for seksuell vold. En pris til Bangura vil bidra til å sette kvinners sikkerhet internasjonalt på agendaen, og vil kunne gi et løft til Sikkerhetsrådets Resolusjon 1325. For 15 år siden ble resolusjonen vedtatt for å styrke kvinners rolle i det globale arbeidet for fred og sikkerhet. En fredspris i denne resolusjonens ånd vil kunne gi ny giv til kampen for å fremme kvinners rettigheter og sentrale rolle i internasjonal fredsbygging, samt sikre økt bevissthet rundt seksuell vold i konfliktsituasjoner.
Kampen mot atomvåpen er et annet tema som ofte blir trukket frem i Nobelsammenheng. 70 år etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki eksisterer det fortsatt ikke et internasjonalt forbud mot atomvåpen. I dag er sjansen for at et atomvåpen skal gå av, enten med intensjon eller ved et uhell, større enn under den kalde krigen. Den japanske atomvåpenaktivisten Setsuko Thurlow er derfor en av de som blir trukket frem i forbindelse med årets Nobelpris. Thurlow var 13 år gammel da bomben ?Little Boy? ble sluppet over hjembyen Hiroshima, 6. august 1945. Sammen med organisasjonen Hibakusha arbeider hun for å opplyse verden om de katastrofale konsekvensene av atomvåpen, og kjemper for at ingen noen gang må oppleve det hun har måttet gå gjennom. En fredspris til dette viktige arbeidet vil hedre ofrene 70 år etter tragedien, og potensielt være det som skal til for å få mer fart på de internasjonale forhandlingene om et forbud.
Arbeidet for et forbud mot atomvåpen er en del av det mer overordna arbeidet for global nedrustning. I en tid hvor forsvarsbudsjettene fremdeles er skyhøye og internasjonal våpenhandel blomstrer, er militær nedrustning essensielt for å redusere antall voldelige konflikter og kriger i verden. Massiv og uregulert våpenhandel er en av hovedfaktorene til at både mindre og større voldelige konflikter oppstår og vedvarer, spesielt ettersom utviklingsland i økende grad er på mottakersiden i den internasjonale våpenhandelen. Blant årets fredspriskandidater finner vi flere enkeltpersoner og organisasjoner som arbeider for global nedrustning, deriblant amerikanske Richard Falk. Falk er i år nominert for sjuende gang, og har lang fartstid som forkjemper for nedrustning samt et internasjonalt atomvåpenforbud. I en alder av 84 år er han fremdeles aktiv i sitt utrettelige arbeid for en rettslig verdensorden som tar avstand fra bruk av militær makt.
I tillegg til Falk, Thurlow og Bangura har 270 andre enkeltmennesker og organisasjoner blitt nominert til årets Fredspris. Det burde være selvsagt at de tilsammen 273 nominerte kommer foran småbitter kjekling mellom to oppblåste egoer. Medienes oppmerksomhet bør i langt større grad rettes mot hva Nobels Fredspris handler om — å hedre og feire verdens fredsforkjempere. Det er på tide å gi dem den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjener!