Medgrunnlegger av organisasjonen “New Profile”, Ruth Hiller, så seg nødt til å forlate både sionismen og Kibbutz-sosialismen i kampen mot militarisering i Israel.
Tekst og foto: Johanne Hoffart
Ruth Hiller vokste opp i USA, men emigrerte til Israel som del av Kibbutz-bevegelsen på 1970-tallet. Hun kom til Israel med en sterk tro på det israelske prosjektet, men dette endret seg radikalt når sønnen hennes nektet innrullering i det israelske militæret.
– Jeg hadde oppdratt barna mine pasifisisk, og sønnen min hadde alltid vært opptatt av pasifisme. Det var ikke før jeg begynte å kjempe hans kamp at jeg innså at den sionistiske ideologien er inkompatibel med pasifisme, forteller Hiller.
Å få sønnen ut av militæret ble en seks år lang kamp. Hiller forteller at den direkte rekrutteringen til det israelske militæret starter i skolen når elevene er rundt 15 år gamle. Intervjuer og tester finner sted i skoletiden, og det er ingen alternative stemmer som slipper til.
– All makt over elevenes valgmuligheter ligger i militærets hender, sier Hiller.
Ukritisk opinion
Informasjon om alternativer og rom for å fatte egne avgjørelser ble sentralt for Hillers kamp. Hun møtte andre mødre i lignende situasjoner, og de diskuterte problematikken rundt de manglende valgmulighetene. Etter hvert dannet de organisasjonen “New Profile” – en feministisk organisasjon som oppfordrer folk til å stille spørsmål ved militariseringen av det israelske samfunnet.
– Til å være “bokens folk” er vi israelere egentlig ganske dumme. Fordi vi ikke stiller spørsmål ved narrativet som sier at barna selvfølgelig skal i militæret etter skolegang, sier Hiller.
Ikke før nå. For New Profile har fått mange til å stille seg spørsmål om militarisering, og antall henvendelser til organisasjonen er stadig økende. For tiden reiser organisasjonen rundt med en utstilling som har skapt reaksjoner. Utstillingen tar for seg det New Profile anser som militarisering av dagliglivet. Nedenfor følger et utvalg bilder fra utstillingen, og du kan se flere bilder HER.
Utsmykning i det offentlige rom. Foto: Sergei Sandler. Gjengitt med tillatelse fra New Profile.
Soldater utplasseres til arbeid med barn og unge. Foto: IDF. Gjengitt med tillatelse fra New Profile.
Militære referanser i markedsføring. Her i en undertøysreklame. Foto: Lodjia. Gjengitt med tillatelse fra New Profile.
Utvidet vokabular
Mange blir sinte når New Profile problematiserer militarisering, men Hiller ser dette sinnet som en styrke.
– Det styrker den offentlige debatten. For noen år siden var ikke “militærnekter” et ord som inngikk i den gjengse israelers vokabular. Det er det nå, takket være at vi setter det på agendaen og gjør folk forbanna, sier Hiller.
I tillegg til å stille spørsmål, yter New Profile assistanse til militærnektere som sitter fengslet. Hvis man nekter militæretjeneste på bakgrunn av israelsk okkupasjon av Palestina, blir man karakterisert som en politisk fange. Da får familien liten mulighet til å besøke barna sine, men advokater slipper til, forteller Hiller. Derfor har New Profile engasjert en gruppe advokater som sørger for at militærnekterne får tilfredsstilt sine rettslige behov under soningen.
Motstand fra “sine egne”
I arbeidet med demilitarisering har Hiller ofret mye. Sønnens sak tok seks år. I det siste intervjuet med det israelske militæret ble han tilbudt en sivil stilling på et sykehus. Han fortalte militæret at han ikke trengte militærets hjelp til å finne seg frivillig arbeid, og at dette var noe han lenge hadde gjort på egenhånd. Til slutt fikk sønnen fritak fra militæret på pasifistisk grunnlag. Hiller har ikke bare mistet tid, men også venner gjennom sitt engasjement.
– Presset fra Kibbutz-bevegelsen har vært kjempestort. Mange ville ikke snakke med meg, og diskursen om militærnektelse blir overhodet ikke akseptert. Det var tungt å se at også Kibbutz, med sine demokratiske idealer, var noe jeg ikke lenger kunne identifisere seg med, forteller Hiller.
Hun har forøvrig troen på den yngre generasjon israelere, og sier at sønnen hennes møter mindre motstand mot valget han har tatt, enn det hun selv må leve med.
johanne@norgesfredsrad.no
25.09.2013
Les vår kommentar til kritikken som fulgte av Ruth Hillers besøk her