Norges Fredsråd har fått mye refs for uttalelsen vår om støtte til norske styrkebidrag i Mali. Se link her for uttalelsen 4. juni 2013: Norge sender soldater til Mali Det er mange grunner til å være både skeptisk og kritisk til operasjonen og det er heller ikke gitt at det kommer til å være en vellykket operasjon. Innblandingen av retorikk som “kampen mot terror”, “bruk av alle nødvendige midler”, åpningen for at de franske og amerikanske styrkene kan trekke på FN-mandatet, samt at vi går inn og støtter et regime som har alt annet enn rent mel i posen, er klart problematisk. Likefullt, et samlet Sikkerhetsråd står bak dette, den fredsbevarende operasjonen er ledet av FN og etableres med aktiv støtte fra ECOWAS, Den Afrikanske Union og staten Mali selv. Argumenter om at dette er en vestlig invasjon på lik linje med Operation Enduring Freedom og at Mali står i fare for å bli et nytt Afghanistan, er dessuten både misvisende og spekulativt. Norge bidrar til en FN-styrke der over 50% av personellet kommer fra afrikanske land, med direkte samtykke fra Mali. Det medfører ikke riktighet i at en nølende støtte til FN-operasjonen dermed kan anses som at vi aktivt støtter opp under krigen mot terror. Norges Fredsråd står på ingen måte inne for den USA-ledede krigen mot terror; nå oppfordrer ei heller mandatet til MINUSMA til jakt på terrorister i ørkenen. Det er fullt mulig å støtte et helhetlig mandat uten dermed å støtte samtlige av mandatets enkeltkomponenter. Hovedfokuset til FN-styrken må være å bistå til iverksettelsen av en omfattende politisk prosess, som bygger på en grunnleggende forståelse for Mali og dets ulike aktører. Den norske regjeringen, FN samt andre regionale aktører som EU og AU må gjennom diplomati, økonomisk bistand og politisk press oppfordre valgets vinner i juli til å danne en regjering som søker nasjonal enhet og dialog som ledd i den grunnleggende målsettingen om å sikre fred for Malis innbyggere.
