Regjeringen bør droppe kjøpet av det dyre amerikanske jagerflyet Joint Strike Fighter (JSF) og gå for Jas Gripen istedet. Det vil forankre norsk sikkerhet i nordisk samarbeid og gi Norge flere bein å stå på i utenriks- og forsvarspolitikken.
av Hedda Langemyr
Vi bør gå inn for en styrking av båndene til naboland som vi har sterke interessefellesskap med og som vi identifiserer oss med, ikke stormakter som har helt andre behov og forsvarspolitiske hensyn.
I tillegg til ressursforvaltning og miljøpolitikk vil nordområdepolitikken i stigende grad handle om sikkerhetspolitikk og suverenitet. Det er all grunn til å tro at det internasjonale fokuset på Nordområdene vil tilta i styrke og at vårt samarbeid med nordiske land er en forutsetning for å møte kommende utfordringer.
I 2009 foreslo det regjeringsnedsatte Stoltenbergutvalget å styrke det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet gjennom 13 konkrete forslag. Den pågående prosessen om kjøp av nye jagerfly vil undergrave mulighetene for at disse forslagene får gjennomslag.
Kjøp av JSF vil legge sterke føringer i retning et mer offensivt forsvar som knyttes tett opp mot USA og er mindre egnet til forsvar av nærområdene våre. I tillegg er det slik at Russland for tiden ruster opp i Nordområdene og vårt tette forhold til NATO med vinterøvelser i Nord-Norge provoserer russerne og gir motivasjon for et rustningskappløp Norge ikke er tjent med.
Valg av JSF kan ses som et avgjørende brudd med tidligere norsk forsvarspolitikk. I tiden fra 1945 til 1999 var bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk satsningen på defensive forsvarskapasiteter og kollektiv sikkerhet gjennom NATO og FN. Fra 1999 har både NATO-samarbeidet og norsk forsvarspolitikk tatt en annen retning med sterkere vektlegging av offensive militære operasjoner, hittil i Kosovo, Afghanistan og Libya.
Det er store gevinster å hente sikkerhetspolitisk, kapasitetsmessig og økonomisk i et tett nordisk forsvarssamarbeid. Vår visjon bør være at samarbeidet om forsvarsmateriell og felles FN-styrker skal utvikles i retning av at Norden blir Norges viktigste sikkerhetspolitiske forankring. Nordisk Råd kan bli en god ramme for utviklingen av dette forsterkede samarbeidet hvis rådet reformeres.
Norge kan ikke fortsette å basere seg på at NATO skal være garantist for norsk sikkerhet. NATO-medlemskapet vårt øker faren for at Norge blir dratt med i angrepskriger i strid med folkeretten. NATO-medlemskapet og kjøp av JSF vil sette Norge i et spesielt avhengighetsforhold til USA, og gjøre det vanskeligere å utvikle en norsk politikk uavhengig av USAs interesser. Dette gjelder både militært, politisk, økonomisk og industrielt.
En tredje vei i norsk sikkerhetspolitikk må først og fremst manes frem som et supplement til andre allianser, men som et fremtidig alternativ til disse. Det første skrittet mot dette er å revurdere innstillingen av kjøp av JSF, og satse på laget som gir lave odds, men størst mulighet for gevinst. Det er Sverige.
Artikkelen ble publisert i Klassekampen 09.05.12.