Hvordan kan Norden skape en fredeligere verden? Hvilke erfaringer og muligheter finnes i et nordisk samarbeid? Dette var utgangspunktet for nordiske samtaler i regi av Ålands Fredsinstitutt og nettverket ’Norden for fred’, som Norges Fredsråd er en del av.
Skrevet av: Elise Luhr Dietrichson
Seminaret ville belyse hvilke holdninger, muligheter og utfordringer som finnes innenfor et nordisk samarbeid. Den første av to paneldebatter som ble avholdt på Kastelholm slott, på Åland 28.03. ble ledet av Tarja Halonen, Finlands president fra 2000-2012. I den andre paneldebatten samme dag deltok daglig leder Hedda Langemyr på vegne av Norges Fredsråd.
Norden som fredsregion
Den første paneldebatten mellom diplomatene tilførte svært lite nytt i diskusjonen om nordisk samarbeid. Det kom tydelig frem av samtalen at den nordiske modellen er et forbilde for andre regioner i verden, men konkrete innspill på hvordan Norden kan etablere seg som en ambisiøs og viktig aktør i internasjonal sammenheng, var utelatt.
Norden er utvilsomt en av verdens fredeligste og mest stabile regioner, den siste krigen vi opplevde var Tyttebærkrigen i 1788 der Danmark-Norge prøvde å invadere Sverige. Vi har vårt utgangspunkt i legale og institusjonelle prosesser, Nordens politiske klima er preget av konsensus, vi har en majoritet som har lært seg å respektere minoriteten. Det nordiske samarbeidet har også i dag bred støtte i befolkningen.
Ulike eller motstridende interesser i Norden?
I følge Finlands utenriksminister, Errki Tuomioja, har Norden ulike interesser – men de er ikke motstridende. Men med ulike alliansetilknytninger, Norge og Danmark i NATO og Finland, Danmark og Sverige i EU, kan man ikke legge skjul på at ulike alliansetilknytninger i stor grad farger hvilke muligheter som finnes i det nordiske samarbeidet. Bholin, direktør for Nordisk Råd, fremhevet dette aspektet som en styrke da vi har flere ’instrumenter’ å spille på, Norheim, som representerte norsk UD, var også inne på at ulike alliansetilknytninger har en verdi i et nordisk samarbeid.
Allikevel, hvis vi ser på bildet som tegner seg av Norden i dag, er det få ting som tyder på at vi beveger oss mot et tettere nordisk samarbeid. Norge har i løpet av de siste årene tatt valg som knytter oss tettere til NATO enn noen gang tidligere. Forsvarets investering i de amerikansk produserte F35-flyene fremfor svenske JAS Gripen, er et konkret eksempel på at et nordisk samarbeid må være et aktivt valg – og at det i mange tilfeller faktisk eksisterer motstridende interesser hos de nordiske landene.
Hvilke samarbeidspartnere har vi i møte med fremtidige utfordringer?
Flere finske undersøkelser, preget av den spente situasjonen på Krim, viser skyhøye tall for ønske om et tettere militært samarbeid mellom Finland og Sverige og for et finsk NATO-medlemskap. Det sikkerhetspolitiske fokuset preger ofte dagens samtaler om et tettere nordisk samarbeid. Norden står i dag overfor nye utfordringer: nye handelsruter i nord, klimaendringer, nye flyktningemønstre – nordisk samarbeid med fokus på det militære, vil ikke være et godt fundament for å håndtere denne type utfordringer. Det er derfor behov for å gå inn i et bredere samarbeid, selv i dagens situasjon med et Europa og et NATO preget av stor usikkerhet.
Et inkluderende sikkerhetsbegrep
Den andre delen av konferansen hadde nettopp som formål å løfte frem det sivile perspektivet i en diskusjon som ofte preges av et geo -og sikkerhetspolitisk fokus.
Fred kan ikke oppstå i et forsvarssamarbeid, et nordisk samarbeid må inneha en tydelig øko-sosial komponent. Dette må også være reflektert i måten vi forholder oss til begrepet sikkerhet. Det handler om definisjonsmakt. Skal sikkerhet kun forstås som en metode for å få en gruppe mennesker til å akseptere en autoritet, en metode som baserer seg på å skape frykt mellom mennesker? Sikkerhet handler også om mennesker og miljø. I denne diskusjonen eksisterer det tydelig ulike oppfatninger innad i fredsbevegelsen. For mange er begrepet sikkerhet skremselspropaganda der fredsbevegelsens rolle er å ta aktiv avstand. Norges Fredsråd er derimot av en annen oppfatning. Nordisk fredsbevegelse har et enormt ansvar: ”Vi må nyansere debatten, sivilsamfunnet må være en levende del av sikkerhetsbegrepet, vi må ikke gi fra oss denne definisjonsmakten til militæret”, uttaler Hedda Langemyr.
Positive intensjoner som ikke leder frem preger i dag nordisk fredsarbeid. Hvis man skal få til en reell prosess mot en tydeligere fredsprofil i Norden, så må også nordiske fredsorganisasjoner være mer pragmatiske. Vi må stille realistiske krav og gjøre oss selv interessante. De nordiske landene er i en unik posisjon med sterke sivilsamfunn, da må vi også bruke dette rommet konstruktivt og ikke ende opp som en ’nei-bevegelse’ som ikke blir hørt av andre enn oss selv.
La oss starte med det minst kontroversielle – et forbud mot atomvåpen
Norge startet en debatt med opprettelsen av kampenjen, ICAN, International Campaign Against Nuclear Weapons, med fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. ”I diskusjonen om kjernevåpenfri områder kan Norden spille en viktig rolle, la oss begynne med å få til et kjernevåpenfritt Norden” uttalte Tarja Cronberg, EU-parlamentariker og representant fra Finsk Fredsforbund.
Et godt utgangspunkt for et viktig samarbeid. Norges Fredsråd har som tilsvar tatt på seg oppgaven med å arrangere et møte til høsten, forhåpentligvis i samarbeid med ICAN og Nei til Atomvåpen. Dette vil være starten på målet om å samle nordisk fredsbevegelse i kampen for et kjernevåpenfritt Norden.
Arktis – aktualiserer behovet for et nordisk samarbeid
Norges Fredsråd vil i april 2015 arrangere et seminar i Tromsø som skal belyse Nordområdene og arktis. Her vil det nordiske nettverket være representert og det nordiske perspektivet vil være sentralt.
Det nordiske nettverket “Norden for fred” består av: Finlands Fredsforbund, Peace Alliance Denmark, Foreningen Norden Sverige og Islands Universitet og Hedda Langemyr fra Norges Fredsråd.